Året vi tok tilbake kontrollen
Dette er en blogg om hvordan vi tok tilbake kontrollen over vårt liv.
Angst påvirker ikke bare den som har fått diagnosen. Den påvirker alle rundt. Særlig partnere.
Jeg og min partner, Morten, hadde begynt å slå oss til ro med angstlivet. Vi fikk det til å funke. Men jeg var ikke helt fornøyd med det. Jeg likte ikke følelsen av at mine nærmeste måtte ta hensyn til min diagnose. Jeg ville at vi skulle føle oss fri! Så da muligheten for å ta fri et skoleår og fylle det med ubehagelige utfordringer, tappende utskeielser og fryktelige fornøyelser. Kunne vi ikke ikke gripe den! Så dette er en dokumentasjon av hvordan vi planlegger, gjennomfører og nailer dette året!
For nå er det vi som har kontrollen!!
👇🏼 Her kan du velge en kategori hvis du vil. Da ser du bare poster fra den kategorien 👇🏼
PS. Du må ikke velge hvis du ikke vil. Og har du valgt men angrer, kan du klikke på -BLOG- øverst på siden igjen.
Angst og alenetid!
Å være alene er ikke alltid gøy. Jeg liker ikke så godt alenetid. Katastrofetanker og panikkangst kommer oftere når jeg er alene. Så jeg er mer glad i tid sammen med andre mennesker. Vi tid rett og slett.
Stresshormoner asså!
Det viser seg at tårer er fulle av stresshormoner. Fysisk aktivitet og fysisk kontakt hjelper mot angst og depresjon. Så grining, trening og klemming er gull verdt!
Sykmeldt og dårlig samvittighet
Skyldfølelse for å være usynlig syk. Jeg klarer ikke bare ta meg sammen lenger. Men nå skal jeg prioritere meg selv og blåse i resten. Jeg er verdt det! Og det er du og!
Rutiner er det beste jeg veit!
Mine faste rutiner holder meg samlet. Da trenger jeg nemlig ikke stresse så mye. Jeg får bedre hukommelse også. Eller jeg glemmer ikke alt pga tankekjør da.
Depresjon ja. Hva betyr det egentlig?
Jeg føler meg ikke god nok. Jeg er nedfor og trist. Jeg er usikker og grubler over hva det betyr å være deprimert. Selv om livet mitt er topp, er jeg på bunn akkurat nå.
En kone med angst!
Tankene til ektemannen min om å leve med noen med angst. Angsten påvirker hans liv også. Men sammen har vi mestret mye.
En mamma med angst!
Jeg var lenge redd for hva min angst kom til å gjøre med min sønn og hans oppvekst. Så det motiverte meg til å søke hjelp. Nå er vi begge klokere.
Det er ikke alltid det går….
Jeg prøver å hjelpe meg selv til å innse at jeg trenger ikke at alle skal synes jeg er fantastisk. Jeg trenger bare at jeg synes det selv.
Advarsel!! Syting og negativitet!
Idag er det tungt. Kroppen er vond. Hodet er tungt. En skikkelig møkkadag. Så jeg tar en pause fra alt. Det må vel være lov! Så kan vi smile i morra isteden.
Todagers og dagen derpå.
Masse sosialt er utmattende når man må overtenke alt alltid. Slitne og anspente muskler værker og hjernen jobber for å fordøye alt den har opplevd. Jeg anerkjenner angsten, men gir ikke opp.
Shopping i Huntsville er ikke som hjemme
Da vi blei værfast et kvarter fra huset. Veiene var dekket av is og vi måtte overnatte i byen. Værkaos, tankekjør, redsel og katastrofetanker er noe av det dette innlegget byr på.
Reisen til Julestjernen (eller Alabama da)
Et `in the moment´ innlegg fra reisen over til Alabama. Det er glede, frykt, panikk, angst, lettelse, forsinkelser og mye mer! Masse jobbing med selvtilliten for å bygge meg selv opp.
Let the games begin!
Vi skal reise til USA. Jeg HATER å reise. Jeg DIGGER å komme frem! FLYPLASSER!! ÆSJ! Det er folk overalt! Men med en nøye pakket håndbagasje går det greit.
Sånn er min angst
Deler litt om hvordan min angst er og hva som foregikk i hjernen min. Samt litt om hvordan partneren kan hjelpe og støtte når angsten er som verst.
Julehandel i folkehav!
En beskrivelse av min opplevelse etter en dag på kjøpesenter i julestria. Hovedfokuset er på hvordan angsten endre synet på verden rundt meg.
Er det alltid angst?
Vi skiller ikke alltid mellom frykt og angst. Jeg mener ikke at folk skal slutte å bruke ordet angst, men kanskje det er verdt å tenke på når man bruker det.