Det er ikke alltid det går….

Meg som nyter en innedag. Ingen sosial omgang, ingen forventinger og ingen sjanser for å feile. Bare skikkelig avslapping.

Nå har jeg skrevet litt om hvordan jeg gjør noen ting for å vinne over angsten. Og jeg kommer sikkert til å skrive mer om det fremover også. Folk sier jeg er tøff, sterk og klarer alt jeg vil! Og det er jammen meg stort sett sant!

Men… Av og til gir også jeg etter. (som kommer tydelig frem i forrige innlegg) Legger meg ned og sier: ¨Nope, ikke idag gitt!¨For noen ganger blir det for mye. Eller at jeg faktisk ikke orker å bruke energi på det jeg har planlagt. Dette betyr at jeg av og til dropper avtaler på kort varsel. Eller at jeg rett og slett kommer med en skikkelig dårlig unnskyldning for at jeg ikke kommer allikevel. Noen ganger skylder jeg til og med på Morten. For det å skuffe andre er et forferdelig nederlag! Men å skuffe meg selv er værst! Jeg vil alltid klare alt! Men det gjør jeg ikke.

Akkurat nå for eksempel. Nå sitter jeg hjemme. Det er onsdag og onsdager jobber jeg ikke på skolen, så jeg MÅ ikke ut av huset. Idag dro jeg derfor ikke ut av huset. Klokka er 14.55 og jeg har ikke en gang åpnet utgangsdøra idag. Meldte meg nettopp av trening og, så jeg kommer ikke til å forlate huset idag i det hele tatt. Det er flere grunner til at jeg tillot meg denne luksusen idag. 1 Det går ikke utover noen andre. 2 Det snør veldig og kommunen har bedt alle som ikke må ut om å holde seg hjemme. (jeg er jo pliktoppfyllende tross alt) 3 ALT gjør vondt! Armer, nakke, hode, meg. Alt værker og banker. Jeg har vært anspent og stressa i mange uker nå. Nå har det skikkelig tatt meg igjen. Så idag går det ikke. Jeg blir hjemme fordi jeg trenger det.

Jeg veit at det er ikke feil å sette meg selv først av og til. Det er bare veldig vanskelig. Jeg tror ikke det er unikt for meg og jeg tror ikke det er unikt for angsten. Jeg tror det er sånn mange av oss er. Men faktum er at vi lever her og nå! Så vi burde gjøre oss selv glade så ofte vi kan! Så at det av og til betyr at vi blir hjemme på sofaen eller prioriterer tid med familien fremfor noe annet, det er helt greit.

Jeg prøver å hjelpe meg selv til å innse at jeg trenger ikke at alle skal synes jeg er fantastisk. Jeg trenger bare at jeg synes det selv.