Advarsel!! Syting og negativitet!
Usminka og sliten. Sånn er virkeligheten av og til.
Uten at jeg har vært helt bevist det, så har kroppen min vært anspent en stund nå. Jeg har jo tatt meg i tidvis og bite tennene sammen, knytte nevene, spenne lårmusklene eller heve skuldrene. Av og til lukker jeg også kroppen rundt seg selv i en beskyttende, dårlig holdning for å beskytte vitale organer mot angrepet jeg frykter skal inntreffe når som helst. Det kommer selvfølgelig ikke. Jeg er ikke i reel fare. Angsten bare viser sin styrke. Vi ender i en kamp om hvem som er sterkest og mest utholdende. Det føles som angsten har vunnet. Den har hvertfall overtaket. Jeg våkner flere ganger i løpet av natta pga muskelværk. Når jeg våkner om morgenen er jeg sliten og grinete. Jeg surrer meg gjennom dagene uten særlig produktivitet. Morten må fikse det meste fordi jeg enten ikke klarer fordi jeg er for sliten, jeg glemmer at jeg skal gjøre det eller fordi jeg ikke tør å gjøre det i frykt for at det skal bli feil eller gå galt. Hodepine er en vanlig del av hverdagen nå. Energien er ikke eksisterende. Brystsmertene begynner med en gang jeg går ut døra hjemme. Klumpen i halsen vokser for hver gang jeg sier til meg selv at dette ikke er noe å gråte for. Det er frustrerende! Alt jeg vil er å ligge under pleddet mitt og spise godteri mens jeg ser på tv som ikke krever hjernekapasitet. Men jeg klarer ikke det en gang fordi klumpen i halsen skiller ikke på hva den blokkerer i svelget. Så nå sitter jeg her da. Langt nedi min egen personlige sump som stadig suger meg lenger ned og jeg er handlingslammet og utslitt. Vanligvis ville jeg snudd dette til noe positivt eller dratt noe læring ut av det. Men idag trenger jeg å tømme den negative septiktanken uten å prøve å pynte på det. Idag er livet dritt! Idag tar jeg meg en time til å vugge i fosterstilling borti hjørnet. Jeg skal til og med ta en smertestillende og hvile musklene i stolen min. Heldigvis har jeg skrevet klart et planlagt innlegg til imorgen. Som ikke er gjennomsyret av mitt negative sumpvann.
Ta deg en møkkadag hvis du trenger det du også. Det må vel være lov! Så kan vi smile i morra isteden.