Stresshormoner asså!
En snap jeg sendte etter jeg prøvde å gå på mølla, men endte med å løpe fordi kroppen ville det.
Jeg lærte nylig at tårer er fulle av stress hormoner. Dette lærte jeg av kiropraktoren min som slapp løs litt av mitt stress. Han knakk et område på ryggen og sa fornøyd ¨Da blir det litt mindre stresshormon i kroppen din snart.¨ Dette gjorde meg glad, for jeg har jo hatt en del av det svirrende rundt i kroppen. Da viste jeg jo ikke at det kom til å ende med unødvendig mye grining.
Jeg hater å grine! Det irriterer meg hvor svak jeg føler meg når jeg griner. Klarer ikke å holder på vannet i kroppen en gang jeg. Godt jeg ikke er en demning. Håpløst! Så når tårene kommer, tørker jeg de irritert bort. Hvorfor veit jeg ikke. Men jeg kan ikke huske å noen gang ha kjent på den gode følelsen alle snakket om etter å ha grini.
Derimot har jeg ofte ledd så jeg har grini masse tårer. Og da har jeg følt meg bedre etterpå. Har alltid tenkt det et pga latter, men kanskje det er pga tårene.
Jeg skal hvert fall bli flinkere til å gråte. Prøve å glede meg over de i stedet. Det er jo tydeligvis sunt å grine. For når jeg kom tilbake til kiropraktoren neste gang og fortalte at han hadde sprekt et rør i ryggen og gitt meg tårelekkasje , så lo han og var veldig fornøyd med det.
Ei venninne fortalte om en podcast hu hadde hørt om tårer. Der sa dama at forskning viser at det er bra å la tårene komme. Det forløser stress og smører øynene. Det er vist bakteriedrepende stoffer i tårene også. I tillegg til hormonet oxytocin som er et smertelindrende hormon. Kroppen produserer det når vi gjør andre ting enn å gråte også, men det går jeg ikke inn på her…
Men det tar meg videre til det jeg mener er en enda bedre måte å roe ned stresset på. Nemlig fysisk kontakt og fysisk aktivitet. Som klemming, sitte/ligge inntil noen, løfte vekter eller løpe/gå tur er ting som funker for meg. Jeg klemmer ikke hvem som helst asså. Jeg er sær på det. Men å klemme eller sitte inntil et menneske jeg liker eller ligge ved siden av Morten. Det kan roe meg ned. Løpe på mølla er digg når huet traver i vei. Eller bare avslutte dagen med en gåtur ute. Vi veit jo at det er viktig at små barn får koser og klemmer i oppveksten for å utvikle hjernen. Men vi voksne trenger kanskje litt vedlikehold?
At fysisk aktivitet er viktig får vi jo høre hele tiden, men mitt nysgjerrige hodet klarte ikke slå seg til ro med at det er sunt med bevegelse og frisk luft. Jeg ville vite hvorfor det faktisk er så innmari rolig i hodet etter jeg har hatt en skikkelig økt med vektene. Og jeg fant svar jeg. Det er nemlig fordi når man trener OG når man stresser så produserer kroppen masse kortisol og adrenalin. Så stress og trening er litt det samme for kroppen. Forskjellen er bare at treningen stopper opp. Det skal jo egentlig stresset også, men det er ikke alltid det skjer. Men når du da trener og stopper, så roer systemet seg igjen og skrur ned dissa hormonene litt. Da har du også brukt noe av hormonene som har hopet seg opp. Pluss at du kanskje har fått utløp for litt sinne eller fått litt påfyll av frisk luft eller noe annet fint du trengte. Det er så vinn vinn vinn det!
Så da tenker jeg: grin hvis du trenger det, løp hvis du trenger det, kos hvis det føles riktig. Det aller viktigste er at det føles godt og roer deg ned litt. For vi fortjener vel å ha det rolig innimellom hverdagene også.
God søndag!
Forresten! Jeg driver å fikser litt på bloggen og gjør den mer tilgjengelig. Så hvis du vil, kan du nå følge med på Instagram og Facebook også. Klikk deg inn på sidene via ikonene nederst her! Det er også ikon øverst på siden hvis du bruker datamaskin. Bruker du mobil må du klikke deg inn i menyen øverst til venstre først.
Tenk at jeg har klart alt dette. 🤓