Synnøve er seg sjæl!!
Synnøve, du er mitt forbilde når det gjelder å være seg selv. Du er helt rå på det å gi F i hva folk tenker og bare kjøre på med det du liker, vil eller trenger. Du er sjeldent usikker og hvis du er i tvil, så spør du om hjelp. Er du frustrert så viser du det. Er du glad så viser du det. Er du bekymret så viser du det. Og du viser det med hele deg! Når du ler, ler du høyt og fritt. Når du kjefter, kjefter du høyt og fritt. Det er fantastisk befriende og enkelt å være rundt deg. Så da ville jeg stille deg noen spørsmål og dele svarene i dette innlegget.
Det første spørsmålet må jo være, hva er hemmeligheten??
Hemmeligheten er å ikke bry seg om hva andre mener og syns hele tiden - det blir man bare utslitt og sliten av. Det lærte jeg meg da jeg begynte å studere, 3 år ved Høgskolen i Buskerud resulterte i veldig få studievenner. Da var jeg veldig opptatt av å bli likt og gjorde ikke mye ut av meg - jeg prøvde for hardt. Så da jeg tok siste året ved Høgskolen i Oslo bestemte jeg meg for at dette bare var ett år og at jeg ikke trengte å få meg noen venner. Hvis folk ikke likte meg så fikk de holde seg unna. Da merket jeg at jeg kunne være meg selv og at å få venner gikk veldig lett. Så da har jeg bare holdt meg til det.
Vi er like på flere ting, men ikke på alt. Hvordan er det å være en som deg rundt en som meg?
Det tok ganske lag tid før det gikk opp for meg at du syns ting var vanskelig, jeg tenkte bare at vi ble kjent og at folk er forskjellige. Jeg er jo en sånn person som liker at de rundt meg har det bra og du har jo vært flink til å dele dine behov, og da ble det ganske enkelt å være rundt deg. Og hvis jeg har trått feil så undersøker du hvorfor ting ble gjort sånn eller at det ble sagt sånn, så har vi kunnet forklare hverandre hva vi har ment og hvordan det føltes når det ble sånn. Ikke alltid der og da, men ofte på meldinger i etterkant. Så har vi på en måte lagd veien til et godt vennskap sammen, og ofte nå så trenger vi ikke annet enn et blikk så skjønner vi hva den andre mener. Det er ganske rått.
Hva tror du jeg kan gjøre for å bli tøffere og tryggere på meg selv?
Jeg syns du er tøff og trygg på deg selv! I hvertfall når vi er sammen. Utad virker du sånn, jeg tror det er styggen på ryggen du må kvitte deg med. Kanskje tenke litt mer sånn: TENK så mange idioter som har klart dette før meg. (Og du er jo absolutt ingen idiot!!) Jeg var litt bekymret for å føde da jeg skulle ha mitt første barn, men så kom jeg på at mammaen min har født 4(!!!) ganger og hun er jo 1000 ganger mer pingle enn meg. Ville seriøst vært for dumt om jeg ikke skulle klart det. Og ellers tenke: alt ordner seg. For det gjør det jo på ett eller annet vis.
Hvis du skulle nevnt en ting som kan stoppe deg fra å gjøre det du vil, trenger eller ønsker. Hva ville det vært? Feks mørkt vann eller slanger.
Jeg tror egentlig at jeg hadde klart å trosse både slanger og mørket for ganske mye, selv om det er det skumleste jeg vet. Jeg holdt jo slager for å imponere tantebarnet da Oslo reptilpark besøkte biblioteket i høst selv om jeg hater slanger. Men hvis det jeg vil, trenger eller ønsker ødelegger for noen jeg er glad i, ville det stoppet meg.
Superwoman
〰️
Superwoman 〰️
Nå legger jo jeg det frem som at du er et supermenneske uten frykt eller bekymringer. Det er jo ikke helt sant. Jeg veit jo at du ikke liker å bade uten å se bunnen, eller å gå ute i mørket. Jeg har sett deg betvile dine egne avgjørelser og være rådvill. Men det som er fantastisk med det er at jeg har også sett deg hoppe uti det vannet og krysse den mørke plenen. Jeg har hørt deg snakke deg selv ut av tvilen, og gi deg selv råd så du kommer til en avgjørelse. Det er nettopp DET som gjør at jeg ser på deg som et supermenneske. Et forbilde.
Jeg har lært så utrolig mye av deg. Så en av mine mål gjennom dette året, er å le så høyt og fritt som deg!
Historien om plantene er at Synnøve ga meg en avlegger for noen år siden. Den drepte jeg. Så fikk jeg en sjanse til. Med beskjed om at hvis den dør, dør vennskapet. Nå noen år senere har avleggeren blitt til to store, med flere søsken hos venner og familie 🤩 Så vennskapet lever!!
Derfor vil jeg oppmuntre alle til å finne sitt forbilde og si det til vedkomne. Et forbilde som er deg nær. Som du treffer ofte. Hvis du ikke helt veit hvem det er ennå, så er det helt greit det også. Jeg viste det ikke før jeg begynte å leite jeg heller. For jeg var ikke flink nok til å se ut på de rundt meg. Jeg hadde bare fokus på meg selv. Hva jeg måtte gjøre. Hva jeg gjorde feil. Hvordan andre så på meg.
Synnøve er en av de som fikk meg ut av meg sjøl. For hu så meg og likte meg og sa at jeg var ålreit. Finn din Synnøve. Selv om du må leite litt.
Jeg håper jeg fortsetter å lære og etterhvert kommer enda mer ut av meg sjøl og ser enda mer rundt meg. For det kan være temmelig nice der ute også innimellom!
En liten fotnote her nede. Det er ikke sånn at Synnøve er mitt eneste forbilde! Jeg får flere og flere hele tiden. Det føltes bare rett å skrive om hu nå, så da gjorde jeg det. Fordi jeg ville det. Så det så.