Skulle ønske jeg gleda meg like mye som folk synes jeg burde…
Voksenlivet asså!!
Noen ganger prøver jeg å nyte den kilende følelsen av å sprette rundt uten kontroll. Sier ifra når jeg har klart det…. 🤪
Jeg har fått en mulighet som få får. Jeg skal ta et år hvor jeg skal bli kjent med meg selv og sortere litt i personligheten min. Jeg skal finne ut hva jeg liker med meg selv og hva jeg tenker kan fades ut litt. Jeg veit det er vanskelig å tro, men jeg har faktisk sider som ikke er like herlige 🙈 Jeg skal utfordre meg selv, så jeg kan se hva jeg har i meg. For jeg mistenker at jeg er ganske sterk selv om jeg føler meg som en pingle i møte med livet noen ganger. Særlig hvis det kommer med en liten edderkopp også! Da er det bare å gi opp 😂 Men hvert fall så skal jeg gjør alt annet enn det som gjør meg trygg det neste året.
Det starter med Den store USA reisen som nærmer seg alt for fort! Den alle sier: ÅÅÅ jeg er så misunnelig! Eller: Dere kommer til å få det så gøy! Mens hjernen min sier: Det er kjipt å dø i utlandet i en alder av 40 da… eller: Jeg får ikke kjøpt munnvannet mitt i USA?! Det er så mye små og store utfordringer som jeg stresser over, (ja, helt unødvendig) men som ingen andre skjønner 😅 Tanken på å ikke ha kontroll og ikke følge den vante flyten jeg har blitt så trygg på, er sykt skremmende. Jeg veit jo ikke om jeg klarer det heller. Jeg har jo ikke gjort det før. Så hva om jeg ikke klarer å fullføre hele turen? Hva om jeg får et seriøst sammenbrudd og faller helt tilbake til der jeg var i den svarteste tiden? Den tiden andre folk bare kaller september/oktober 2013. Hva gjør jeg da? Jeg klarer jo ikke stole på hvem som helst. Jeg må jo ha min fastlege. Det er jo bare han som kan gi meg riktig medisinsk behandling i sånne situasjoner. Eller enda verre! Hva om noe skjer med noen av mine her hjemme?!! Hvordan skal jeg løse det?
Som dere skjønner har jeg fortsatt en del katastrofe tanker som kverner jevnt og trutt. Jeg har blitt flinkere til å la de flyte bort asså! Mye flinkere faktisk! Men noen ganger glipper det og jeg setter fart ned spiralen av fryktelige tanker som utløser enda flere frykteligere tanker. Da har jeg ikke trua på at jeg skal klare det og begynner å rakke ned på meg selv. Ikke gleder jeg meg nok og jeg er ikke flink nok til å bli medgira når Morten er i planlegge og glede seg humør. Ikke setter jeg nok pris på muligheten jeg har fått heller. Jeg er rett slett ikke sikker på om jeg fortjener denne reisen i det hele tatt. Eller dette året for dens saks skyld. Tenk så mange andre som hadde skvist hver minste ting tom for opplevelser, mens jeg er mer opptatt av hvilke steder jeg kommer til å kunne slappe av og hvilke jeg må ¨truge meg gjennom for Mortens skyld.¨
Jeg skulle skikkelig ønske jeg kunne bare kjøre på! Glemme alle bekymringer og nyte hele prosessen fra start til slutt! Drite i alle de tåpelige tankene og stressinga KokoMiriam dytter inn i huet mitt. Men jeg veit ikke hvordan jeg skal gjøre det! Og for å være helt ærlig dere! Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig trenger det heller. For Morten gleder seg for oss begge når jeg ikke finner gleden, og jeg bidrar masse med all min grundige research. Faktum er at selv om ikke jeg klarer å skvise hver dråpe ut av opplevelsene vi kommer til få, så fortjener jeg det likefremt! For min reise er verdifull for meg! Og dette er en viktig del av min reise. Jeg har levd et liv som har gitt meg grunnlaget for alle disse bekymringene og katastrofe tankene. Nå må jeg venne meg til et liv uten de og det skal jeg basere på et grunnlag fylt av glede, avslapping og lykkelige tanker. For ja, det har jeg faktisk fortjent nå.
Så da er det slutt på selvbebreidelse og unnskyldninger for at jeg tar denne muligheten. Jeg har rett og slett lov til å nyte den på min måte! Det er jo ingen som nekter en blind person fargerike blomster bare fordi h*n ikke kan se fargene. Jeg får det jeg kan og trenger ut av denne turen jeg. Det er mer enn nok faktisk. Og jeg gleder meg stort sett. Selv om jeg stresser og gruer meg litt også. Jeg gjør alt på en gang jeg. Det er min måte å gjøre det på 🤪
Og folkens, min måte er god nok den. Tenker det betyr at din måte er god nok også jeg. Nyt på din måte!
Ja! Jeg kan nyte fargerike blomster i en storby. Også var det en bonus at det var en gressflekk og lite folk også 👌🏼