Nye erfaringer før den store USA reisen!
Litt av fellesskapet mitt 😍
Denne langhelgen dro jeg til Gøteborg med en bukett kolleger. Jeg har aldri vært med på tur før, fordi jeg ikke takler sånt så bra. Men nå har jeg jo fremdrift så det holder! Så tur blei det jammen! Med litt modifikasjoner, men uansett!
Det ble foreslått i november en gang. Da jeg gikk på sparebluss i bunnen av gropa mi. Så jeg hadde blande følelser. Jeg ville skikkelig være med og være sosial, samtidig klarte jeg ikke se fremover i det hele tatt. Det er jo bare mørke jordvegger å se nedi den gropa. Jeg sa det til Morten når jeg kom hjem og han var rask med å tilby seg å være med som støtte. De som skulle booke turen var enormt støttende til at jeg skulle bli med. Alt løste seg så fint. Morten ordnet rom til oss på samme hotell og vi skulle kjøre nedover i følge med de andre. Alt så lovende ut og jeg gledet meg mye!
Men noen dager før avreise begynte kroppen og stritte imot. Jeg fikk forkjølelses symptomer så det holdt. Tommelen krampet seg i rare spasmer og avreisedagen meldt hodepinen seg på. Dette er typiske for meg. Jeg ignorere det så godt jeg kan. For når jeg først er i gang, går det over! Vi setter oss i bilen og stemningen er på topp. Jeg er så glad!!
Dag en er preget av angstmage, null matlyst, kronisk tørste og et panikkanfall. Så jeg er super fornøyd!! For de som ikke veit hva angstmage er, så kan jeg forklare at det er løs mage som gjøre at man blir godt kjent med offentlige toaletter. For jeg var ute og på farten så og si hele dagen! Panikkanfallet mitt kom da Morten og jeg var på vei fra en butikk og bort til resten av flokken. Vi møtte nemlig en demonstrasjon. Det trigget meg så mye at jeg måtte jobbe skikkelig for å få fokuset tilbake til her og nå. For det var langt borte i krig og bomber. Men jeg fikk det til og resten av dagen gikk kjempe bra.
Dag to har litt roligere mage, men like lite matlyst og like mye tørste. Denne dagen tar jeg meg en timeout på rommet mellom utflukt og middag. Det var lurt, men holdt ikke helt. Da vi skulle gå til middag gikk ting litt for fort for meg. Jeg var litt uforberedt fordi tidstjuven var innom. Så da vi kom til restauranten gikk det litt i lås igjen. Kroppstemperaturen økte fort, omgivelsene blei tåkete og magen vrengte seg. Så jeg unnskyldte meg og gikk på do. Brekker meg litt, tar kaldt vann på henda og nakken mens jeg organisere hjernen. Den må bare rekke å ta igjen situasjonen vi er i. Tilbake ved bordet sniker jeg en isbit på håndleddet. Det begynner og roe seg. Så da venninna mi begynner å snakke om ¨her og nå¨ ting klarer jeg fokusere meg inn på det som faktisk skjer rundt meg. Så da kommer jeg inn i samtaler rundt bordet og føler at nå er jeg på igjen.
Dette var en tur som ga meg enormt mye mer enn det tok! Jeg er utslitt og sosialt mett, men jeg lærte så mye! I tillegg har jeg blitt enda bedre kjent med flere av kollegene mine. Pluss at Morten blei litt kjent med de og de blei litt kjent med han. Det var rett og slett en så god opplevelse. Selv om jeg hadde med Morten og fikk to panikkanfall, så klarte jeg så mye mer enn jeg hadde gjort for noen år siden. Så dette går rette veien!
Så idag slår jeg et slag for sosiale opplegg med kolleger! Det er godt for felleskapet det 😊