Styrke i flokken min

Flokken min. KokoMiriam.no

Min lille flokk ❤️ Jeg har flere i flokken min, men disse to er favorittene 🧡

 

Jeg har i perioder vondter i kroppen. Noen vondere enn andre så klart. Men menssmert dere! Det er noe helt eget! Jeg har endometriose. Hvis du lurer på hva det er kan du google det. Ellers går hele innlegget med til å forklare denne ubrukelige tilstanden. Men det er hvert fall sånn at jeg hadde veldig vondt pga dette. Fikk hjelp og et behandlingsalternativ som funket fjell for meg!! Men nå begynner det å blusse litt opp igjen. Det jeg har lagt merke til i den forbindelse er at når disse smertene kommer, blir angsten verre. Gjerne en dag FØR smertene kommer. Dette fikk meg til å gruble. Som jeg gjør mye av i disse dager. Hvorfor gjør det det? Det eneste jeg kunne tenke meg var at det går tilbake til urinstinkter. Så jeg søkte litt på nettet. Og ja, det er sånn at dyr trekker seg unna når de blir syke. Til og med maurene har de funnet ut av nå. Det kan være fordi de ikke vil smitte andre, ikke orker mas når de skal dø eller en annen grunn jeg ikke har kommet på ennå. 

For min del er det ingen av de. Jeg tror jeg trekker meg unna flokken når jeg føler sykdom komme snikende fordi jeg er et skikkelig dårlig flokkdyr. Jeg er ikke den som stoler lett på folk. Jeg er ikke trygg nok på at menneskene rundt meg vil meg vel. Så jeg trekker meg unna for å lide i stillhet. Det vil si, ikke akkurat i stillhet. Jeg klager høylytt til Morten! 

Så egentlig er det vel det at jeg ikke er så god på sosialt felleskap. Ennå! Jeg har nemlig planer om å bli det. Foreløpig er min flokk veldig liten. Det gjør det lettere å ha oversikten over alle. Men jeg kjenner flere som trives best når de er omgitt av en stor flokk. Hvis vi skal sammenligne det også med dyr, må det være fordi det gir en trygghet i at flere passer på farene rundt. Det er det jeg håper å lære meg. At det er styrke i flertall. Jeg trenger ikke snike meg unna og gjemme meg bort når ting er tøft eller jeg er svak. Jeg kan søke styrke og støtte i flokken min. Selv om noen dyr trekker seg unna når de blir syke, er det også noen ting dyra gjør for å støtte flokken. Flere pattedyr er observert i å gjøre uselviske offer eller handlinger til flokkens fordel. Som ungdyr som passer de minste. Eller hanndyr som ofrer maten sin til gravide hunndyr. 

En ulveflokk i Norden består ofte av en familie. Det kan være flere generasjoner, men det er et par som holder sammen livet ut som leder flokken. Flokken støtter hverandre og de har forskjellige roller. Feks ved at den sterkeste går foran og viser vei. Hunnene passer barna, mens hannene jakter mat osv. Så egentlig er vi ikke så langt unna dyrene. Vi finner vår plass i gjengen, tilpasser oss andre og samarbeider om oppgavene vi har. Bortsett fra de gangene vi ikke stoler på instinktene vår og gjøre det vi TROR er riktig og ikke det vi FØLER er riktig. 

Jeg skal nå begynne å gjøre det jeg FØLER er riktig. For hvis jeg bare stoler på naturen kan det gjøre det lettere å velge rett. Jeg har enn trygg flokk, jeg trenger ikke gjemme mine behov. Flokken min kan hjelpe meg når jeg er redd eller svak. Jeg kan hjelpe flokken ved å vise de mine styrker så de veit hva de kan få av meg. Jeg er for eksempel veldig god til å ha oversikt og kontroll 😅 

Stol på instinktene dine og flokken din. Uansett hvor stor eller liten den er.

Sammen er vi dynamitt! 

Forrige
Forrige

Meditasjonen som ga meg en øyeåpner!

Neste
Neste

Nye erfaringer før den store USA reisen!