Ubuntu. Godhet, medfølelse og viljen til å tilgi urett.
To tomler opp for foredraget! For en klok kar.
Dette foredraget jeg var på som Sturla holdt, det slipper meg ikke helt. Jeg har tenkt en del på hva det betydde for meg og mine tanker rundt min reise det neste året. For er det en ting jeg misliker mer enn østers, så må det være forandring. Jeg er sykt dårlig på det. Og nå skal jeg jo begi meg ut på et år fylt av forandring. Så jeg har grublet på hva jeg bør lære meg før jeg starter. Jeg veit jo at jeg ønsker å bli mer trygg på meg selv og klare flere ting på egenhånd. Det er jo målet etter utfordringsåret. Men hvordan bør jeg tenke for å få til det?
Det første jeg tror jeg må bli flinkere til, er å være synlig! Jeg liker veldig godt å være usynlig. Være hu som du må vite at er der ellers legger du ikke merke til a. Hu som unngår øyekontakt på butikken for å slippe å si noe feil ved spontan småprat. Eller hu som krymper inni hjørnet når festen begynner å ta seg opp og folk blir litt mer uforutsigbare. Så jeg tenker at dette er noe jeg må slutte med. Jeg må rett og slett ta mer plass rundt meg.
En annen ting jeg må bli bedre på før jeg drar, er å snakke med nye folk. Jeg må tørre å si hei til folk jeg møter. Tørre å spørre om hjelp. Til og med småprate med folk jeg møter! Jeg kjenner folk som er gode på det og de opplever så mye gøy pga det. Det har jeg lyst til også.
Jeg tror jeg har begynt å finne ut hvem jeg er og hvem jeg ønsker å være. Så nå skal jeg finne min plass i felleskapet.
Og da kommer jeg over på det jeg har skrevet i overskriften. Ubuntu. Dette ordet stammer fra zulu og det er egentlig ikke noe godt norsk ord for det. Dette var det jeg fant når jeg søkte på det: Godhet, medfølelse og viljen til å tilgi urett. Noen har også prøvd å forklare det med ¨Jeg er fordi vi er og vi er fordi jeg er.¨ Så vi er alle en del av felleskapet og uten det er vi ingenting. Vi klarer ikke alt alene. Vi må vise hverandre godhet. Man kan trygt dele det man har, fordi man veit at alle deler det de har. Hvis noen gjør noe slemt, rammes alle av det og alle må tilgi for at livet skal bra igjen. Hvis jeg hadde klart å ha en sånn tankegang kunne jeg kanskje klart å være mer synlig. Fordi da betyr jo det at jeg er en viktig del av felleskapet. Jeg må jo være med å spre godhet og medfølelse. Så andre kan oppleve det. Også må jeg jo gi folk sjansen til å vise meg godhet.
Jeg mener jo ikke at vi ikke klarer ting alene. Det er jo nettopp det jeg vil bli flinkere til. Men jeg mener at jeg trenger ikke klare livet alene! Jeg vil bare klare å reise på tur uten Morten feks. Jeg vil jo ikke leve isolert fra alle. Jeg tenker at hvis jeg får litt ubuntu i livet mitt klarer jeg kanskje å være enda mer meg selv. Den meg selv jeg egentlig er innerst inne. Den jeg tenker at ikke passer helt inn overalt. Men jeg håper at ved å se på meg selv som en del av noe større, kanskje jeg klarer å finne min plass og ta den! For hvis dette faktisk stemmer, er det en plass for oss alle i felleskapet. Vi må bare legge vekk egoet og heie på mennesker!
Så heia dere som leser dette! Jeg er sikker på at uten dere hadde verden vært anderledes.