Store gutter gråter ikke - de tar livet av seg…..
Dette hørte jeg plutselig når jeg kom inn stua en kveld. Sebastian og Morten har fått en økende interesse for menns mentale helse. Så det er ikke første gang jeg hørte noe sånt og sikkert ikke siste. Det er jo faktisk sånn at selv om vi jenter roper høyt om at vi har angst, depresjoner og andre utfordringer, så skal gutta tåle det de. De er jo tøffe, sterke og tar lett på livet. Men gjør de det?
Jeg er så heldig at Sebastian snakker med meg om følelser og ting som skjer i livet hans. Han har jo vokst opp med en mor som har hatt synlige følelser mesteparten av livet hans. Jeg skjulte aldri for han at jeg hadde angst. Jeg viste det ikke alltid like mye , men det var alltid lov å snakke om, spørre om og tulle med. Så at han føler seg komfortabel med å dele med oss, det er godt å vite. Han hadde nylig en endring i livet sitt som påvirket han mer enn han hadde trodd. Han følte seg ensom, trist og viste ikke helt hvor han hørte til lenger. Heldigvis for meg, snakket han om det. Vi så at han endret seg litt, så vi spurte rett ut. ¨Hvordan går det egentlig nå?¨ Han svarte ¨Joda, litt sliten bare. Mye skole og jobb og sånn.¨ Det godtok vi en liten stund, men vi ga oss ikke helt med det. Vi fulgte med på hvem han var med, at han kom seg på skolen, hvor lenge han var ute på kvelden osv. Sebastian er heldig. Han har en haug av folk som bryr seg. Som tørr å spørre og ikke tror på svada svar.
Det er ikke alle som har det. Dessverre er det økende tall på selvmord blant gutter/menn. Det er 429 menn som tar livet sitt hvert år i Norge. 36 hver måned. 7 hver uke og 1 mann/gutt som tar livet sitt hver eneste dag her i Norge. Mange tar livet sitt mens de venter på at helsenorge skal ha tid til å hjelpe de. Det er helt sjukt! Vi er et lite land langt oppi nord. Vi har ingen å miste!!
Hva kan vi gjøre? spurte Morten meg i frustrasjon. Han vil redde hele Norge han! Mitt svar var ¨Jeg veit ikke egentlig, men vi må hvert fall bry oss.¨ For det vi alle kan gjøre mer av, det vi alle kan bidre med er å bry oss! Spør venner og bekjente hvordan det går. Vent på svaret og les øynene. Ikke spør i forbifarten uten følelser. Kanskje du er den ene som ser han den dagen. Den dagen han skulle kjøre i fjellveggen. Kanskje du er den som ser han skikkelig og gir han det lille håpet om at han betyr noe for noen. Han har noe her på jorda å gjøre.
Broren min fortalte meg om en gang han var ute å gikk i Oslo med en kollega. En mann han ikke kjente hadde kommet bort og slått av en prat. Han var sliten og klærne slitt. Han hadde nok ikke hatt det så lett. Men han var blid og ville bare prate. Han fikk det. Og de begge ga han en klem før han gikk videre. En fremmed mann i en storby det er fort gjort å bli borte i. Men han fikk av deres tid og medmenneskelighet den dagen. Tipper han satte pris på det og jeg veit at broren min gjorde det. Han er en sånn som snakker med fremmede og klemmer de. Ja, jeg veit, der har jeg litt å lære!
Men det jeg ville frem til da. BRY DEG! Samme hvilket kjønn eller legning. Det viktigste er at vi bryr oss. Jeg hørte en gang noen si ¨Tiden vår på jorda er begrenset, bruk den godt.¨ Det kunne ikke vært mer sant. Å bry seg om andre er godt for den som gjør det og den som får det. Det må da være godt nok det da!
Juni er menns mentale helse måned. La oss bry oss litt ekstra om de denne måneden. #guttergråterogså
Menn som bryr seg! Det er fint det ❤️