Fort gjort å bli for kjepphøy!

Nyter litt bakkekontakt og en is 👌🏻

Jeg har klart mye i det siste. Og jeg har gjort det på en god måte mens jeg har vært god mot meg selv også. Så det er veldig godt å se tilbake på. Stort sett hvert fall. For helt plutselig en kveld kjente jeg på en følelse av slitenhet jeg ikke har kjent på en stund. En følelse av tomhet og likegyldighet jeg kjenner igjen alt for godt. Det var hverdagen min for bare noen måneder siden. Da husket jeg hvordan jeg havnet der i første omgang. Det var nemlig pga min fantastiske evne til å overse ting og stappe det under teppet. 

Flaks for meg så kjente jeg det igjen tidlig denne gangen. Og skjønte at her kan ting fort snu mot det negative fortsatt. Så jeg skal faktisk ta en runde og fjerne litt fra under teppet. Jeg trenger faktisk å huske på hvor fort det kan snu. For selv om jeg har det fantastisk nå! Og mestrer mye, er det ikke mye som skal til før jeg snubler nedi igjen. Jeg skal absolutt ikke slutte å være stolt av meg selv eller stoppe fremgangen min! Å nei du! Den stoltheten fortjener jeg skikkelig! Jeg skal bare minne meg selv på at jeg av og til må ta stoppe opp litt. For selv om alt går fantastisk nå, så tar det energi. Det tar av overskuddet. Hvis jeg ikke sørger for litt tid til å være nede og roe ned litt, kan jeg fort falle helt ned i hullet igjen. Så jeg har kommet frem til at jeg må prioritere trening, meditering og ting som gir meg påfyll UTEN å koste meg noe som helst. Annet enn svette da 😅 Svette tåler jeg å miste. 

Også skal jeg jo selvfølgelig være flink til å si ifra til de rundt meg. For hvis jeg sier ifra at jeg skal roe det ned litt, så hjelper de meg! Kommunikasjon er skikkelig ålreit! Det kan fikse mye det! Så jeg prater og øver meg på å sette grenser. Grenser som gjøre at jeg kan roe ned og stresse mindre. Og jeg er foreløpig så lite kjepphøy at jeg ser hvor mye jeg trenger de rundt meg masse 🥰

Jeg leste faktisk et sitat et sted hvor det sto: ¨Stress er et tegn på at du har mistet øyeblikket! Neste øyeblikk har blitt viktigere for deg.¨ Det er jo ikke ideelt tenker jeg. For da glemmer jeg jo å være her og nå. Da glemmer jeg å sette pris på det jeg har og begynner å hige etter det jeg vil ha. Da begynner ting fort å bli mer krevende og mer stressende og veldig mye mer utfordrende for meg. Så det vil jeg unngå å falle tilbake til!

I skrivende stund er det faktisk bare to dager igjen på jobb. Så starter jeg ferie! Etter det er det permisjon i ett helt år!! Jeg gleder meg like mye som jeg gruer meg! Dette blir sykt moro og vilt skummelt! Men jeg har med Morten. Og hele resten av heiagjengen min 🥰 Vær stolt av dere sjøl! Lag en god dag folkens ☀️🧡

Kom over denne på nettet

Mitt mot både har og kommer til å gi meg opplevelser 🤩