R*E*S*P*E*C*T
Jeg skal jo begynne å være min egen bestevenn. Så da begynte jeg å tenke på dette med respekt. Jeg har lært at man skal respektere sine eldre og være høflig mot folk man møter og sånt. Det som før ble sett på som vanlig folkeskikk. Har vi det fortsatt? Jeg husker jo godt hvordan besteforeldre generasjonen min uffet seg over ¨dagens ungdom ¨ da jeg var ungdom. Og jeg hører jo nå at det ikke har blitt noe bedre. Min foreldre generasjon uffer seg jo like herlig over mitt barns generasjon nå. Men hva er det som gjør at vi ender opp med å uffe oss sånn over ungdommen? Jeg kan jo være tildels enig i at det ikke spruter høflige fraser ut av ungdommen alltid. Men er det kanskje bare fordi de er sånn i den alderen.
Jeg var ikke alltid høflig jeg heller. Eller jo egentlig var jeg det faktisk. Jeg er jo perfekt og i aller høyeste grad en ¨flink pike.¨ Nei, fra spøk til alvor. Jeg var nok også en høylytt ungdom på kjøpesenteret av og til feks. Men jeg som menneske var jo ikke uhøflig. Jeg var bare en ungdom som foret på gruppas energi. Sammen blei vi for bråkete på bussen og virket skremmende i gata når vi møtte ¨bestemor.¨ Men det gjorde oss jo ikke egentlig til dårlige mennesker. Vi gjorde det vi trodde vi skulle for å passe inn i gruppa vår. Finne vår plass i felleskapet. Det er en enormt viktig læring i den bråkete, forstyrrende alderen. Vi har alle vært igjennom den på en måte. Enten det var små eller store opprør. Så har vi alle hatt minst en episode hvor vi tok valg som ikke oste av respekt for de rundt oss. Betyr det at vi alltid er respektløse? Jeg synes ikke det.
Sebastian har respekt. Det betyr ikke at han er perfekt. Han kan lyve, bråke, bryte regler og gå i gata med en stor gjeng gutter. Gjør det han til et dårlig menneske? Nei! Det gjør han til en ungdom på vei inn i felleskapet på en ny måte. Han sjekker hva som er akseptert og ikke. Han gjør seg livserfaringer. Vi voksne må være på plass og vise hvor grensene går. Det er sykt viktig for deres læring.
En annen ting som har kvernet litt i hodet mitt i det siste er jo dette med å respektere seg selv! Lærer vi dem det? Lærer vi ungdommen at det er like viktig å respektere seg selv? Vi lærer de at de skal hilse høflig, takke for maten, reise seg på bussen osv. Men lærer vi de at de må respektere seg selv like mye? At å pusser tenner, trene, spise sunt osv er viktig, fordi kroppen deres er viktig. Fordi hjernen deres er viktig. Det er disse ungdommene som er fremtiden. De skal kurere sykdommer, utforske verdensrommet og ikke minst oppdra neste generasjon! Burde de ikke lære at de selv er enormt viktig og burde behandles med respekt. Ikke bare av de rundt seg, men også av seg selv.
Dette er jobb nøkkelknippet mitt. Der henger det mange egenskaper. Blant de er respekt. Under bildet står det: ¨Det er når vi viser hensyn til oss selv, andre, ting og de som bestemmer.¨ Dette er fra Smart oppvekst og et opplegg som heter AART. Fantastisk opplegg som er virkelig nyttig læring for å fungere i samfunnet. Og det at hensyn til oss selv er den første i oppramsinga er så bra!!
Det er mange som skader seg selv, drikker alkohol og doper seg i tidlig alder. De gjør ting mot seg som ikke er det minste respektfullt. Det burde være en av de viktigste tingene vi kan lære de. Hvis de verdsetter seg selv, kommer kanskje respekten for andre litt med? Jeg tror det. Håper det hvert fall.
Jeg veit at nå som jeg begynner å like meg selv litt mer, så er det lettere å like andre. Jeg klarer lettere å se ting jeg respekterer hos andre, fordi jeg klarer å se utover. Jeg trenger ikke bare kikke innover og ha alt fokus på meg selv lenger. Jeg stoler på meg selv mer, så jeg må ikke vokte hvert ord og hver tanke. Jo tryggere jeg er på meg selv, jo tryggere klarer jeg være på de rundt meg. Og jo tryggere jeg er, jo mer respekt viser jeg. Det kan jo være sånn med ungdommen også.
Det kan egentlig være sånn med oss alle. For det er nok noen voksne som kan ha godt av litt mer selv-kjærlighet også. Så kan vi kanskje gi enda mer nestekjærlighet som følge av det 🤞🏼🫶🏼