Jeg har fått ei ny venninne!

Hu heter KokoMiriam og er sykt slitsom, men innmari god til å lære meg nye ting. Hu er grunnen til at jeg startet denne bloggen. Hu er min angst. Jeg ga hu et navn fordi det er lettere å kjempe mot noen jeg veit hvem er. Pluss at planen min hele veien har vært å bli kjent med angsten min. Jeg skjønte tidlig at jeg ikke kom til å bli kvitt hu uansett. Så jeg måtte bare lære hu å kjenne i stedet. For jeg tror ikke man kan bli kvitt angst. Jeg har fortsatt angst. Men jeg lærer meg en måte som gjør det mulig for meg å leve med den, eller hu da. Så i stedet for å frykte KokoMiriam, har jeg nå fått ei ny venninne. Vi har ennå mye igjen å lære om hverandre, men jeg tror jeg kan like hu. Jeg må bare bli litt tryggere på a, og lære meg hvorfor hu gjør det hu gjør. For angst er jo egentlig litt kjekt innimellom. Når den er fornuftig, og ikke oppfører seg som en 14 år gammel oppmerksomhetssjuk og trassen jente. Men mer som en veileder for hva som er farlig og trygt.

Jeg har for eksempel lært at KokoMiriam ikke liker å bli oversett. Hvis jeg ignorerer hu, så skriker hu bare høyere. Og det er jo slitsomt. Hvis jeg anerkjenner hennes tilstedeværelse, gir hu seg lettere og lar meg komme meg videre. 

Hu er et B- menneske. Så nå som jeg har blitt ett A- menneske, kræsjer vi litt der. Hu elsker å starte en tankerekke uten like rundt 22.00. Da kjører hu i gang hjernen med alle mulig tanker og følelser. Mot det har jeg ikke funnet noen god løsning ennå. Utenom piller. Men jeg skal nok finne ut av det også etterhvert. Jeg har også funnet ut at vi begge liker å holde oss i aktivitet. Enten mentalt eller fysisk, så det er jo veldig kjekt. 

KokoMiriam har blitt veldig flink til å stole på meg når jeg bestemmer meg for å ta en dag av gangen. Det har gjort livet mye mer spennende og utrolig mye mer givende. Jeg har blitt god på å ta ting på sparket. Og det igjen har gjort meg bedre til snu negative tanker. Hvis jeg legger en plan eller har forventninger og det ikke går sånn,  klarer jeg oftere å snu det nå enn jeg gjorde før. Jeg tror det er fordi hjernen min er flinkere til å tilpasse seg. Fordi nå må den det. Jeg beskytter den ikke mot alt hele tiden lenger. Ganske interresant hvordan det hele henger sammen. 

Noen av øyeblikkene jeg lærte nye ting om KokoMiriam og kjente på følelser

Derfor tenker jeg at selv om jeg gikk på en smell med nedtrapping av medisiner og måtte ta en liten pust i bakken der. Så oppdaget jeg bare enda en ny ting om KokoMiriam. Hu er faktisk en god venn. Hu har ryggen min, foråsiresånn. Hu viste meg på flere måter at jeg stresset med å bevise for andre at jeg har det bedre. For det å slutte på medisiner var for meg en måte å vise folk at jeg har blitt så bra at jeg klarer meg uten. Men det er jo overhodet ikke nødvendig å bevise det. Og absolutt ikke for andre hvertfall. Også var det jo sånn at jeg skulle gjøre ting for meg sjøl. Ikke for andre. Så da fikk jeg en skikkelig god påminnelse om det av min nye venninne. 

Kan det være at jeg faktisk er bedre uten at jeg har håndfaste bevis på det? Kan det være at livet kommer til å bli en dans på roser? Kan jeg ha klart å gjøre min største fiende til min beste venninne? Bare ved å akseptere og godta hu som hu er. Jeg er klar over at KokoMiriam er meg asså. Jeg veit veldig godt at det hele tiden har vært jeg som har hatt kontrollen over livet mitt. Men ved å ta det hele litt bort og ut fra meg sjøl, har jeg klart å se utfordringene mine fra flere sider. Jeg har fått det litt på avstand som uttrykke sier. Og det er faktisk noe i det. Man ser løsningen litt klarere når man ikke står midt i labyrinten.

Under det nydelige bildet er det noen flere uttrykk jeg har ledd litt av på togturen min tidligere denne uka. Lånt fra diverse steder på internettet. 

Litt usikker på om det er sånne ting de referer til i sitatet under.

Men sånn blir håret mitt av av og på med lue, buff og hette. Statisk av ull og tørt av kulda. Men jeg liker det alikevel jeg.

-De beste tingene i livet buster til håret ditt.-

-Ikke utsett til i morgen hva du kan gjøre neste uke.-

-Jeg pleide å tro at jeg var ubesluttsom, men nå er jeg ikke sikker.-

-Det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse.-

-Den mest forvirrende beskjeden man kan få, er å oppføre seg som folk.-

-Vi nordmenn er sjelden spontane før vi får tenkt seg om.-

Og tilslutt, litt mer seriøst: 

-Du lever bare én gang, men hvis du gjør det riktig, er én gang nok.-