Inn i det ukjente….
I forkant av reisen brukte jeg mye tid på å stresse over alt som kom til å være annerledes og vanskelig med reisen. Så jeg begynte å glede meg til å komme i gang, for å vise meg selv at jeg takler det jeg. For det var jeg sikker på at jeg kom til! Jeg er selvsikker innimellom hvert fall! Jeg glemte å tenke på at kommer til å ha tøffe dager mens jeg er på tur også. Alt blir ikke bare fryd og lykke på tur heller. Jeg har allerede hatt to knekker. De har jeg skrevet om tidligere, men jeg er jo bare to uker inn i dette! Hvordan skal dette ta i vei?
Jo det skal jeg fortelle deg! For her kommer historien om våre 48 timer i amerikansk villmark.
Nå er klokken 21:10 på fredag 15. september. Jeg sitter i senga på hytta vi har leid i Grand Teton national park. Et nydelig sted!! Det er så utrolig mye nydelig natur og masse dyr. Helt til vi kom inn i resepsjonen og spurte om et turkart for området. Til da hadde vi kost oss med en liten rusletur ned til elva etter en spektakulær kjøretur opp hit. Men fra nå av skulle dagene fylles med angst og nerver som ligger så langt utenpå kroppen at jeg må holde de på plass med en stor genser!
For denne trivelige damen kan fortelle at her er det to fine turer. En kort og en litt lenger. Men vi burde ta med bjørnespray siden de har hatt en bjørn rundt i området de siste dagene. Den hang på parkering på morran idag og holder til rundt elva. Vi bare: Bjørnespray??? Hva og hvordan får vi det? Jo det kunne vi få låne av hu, sa hu og tok frem en liten sprayboks med splint og hylster. Skal den kastes som en granat? Sprayes på oss før vi går? Spraye langs stien? Neida, den skal sprayes PÅ BJØRNEN hvis den angriper! WHAT??!!
Hjernen min har nå kobla helt ut og jeg er utilregnelig. Vi drar tilbake til hytta etter middag og legger en plan for morgendagen.
Vi skal gå tur langt unna her, rundt et folksomt vann. Vi lar bjørnesprayen ligge i bilen siden vi ikke ser noen andre med det. Det viser seg at er fordi de ikke skal gå tur i skogen, men ta båt! Nølende fortsetter vi turen. Etter 5 minutter møter vi noen som snudde fordi de hadde hørt knurring. Morten bedømmer de som pingler og sier vi skal fortsette. Det gjør vi. Langs stien er det aggressive ekorn som stirrer på meg og lager lyder. Over meg flyr det noen insekter som lager klikke lyder. Så møter vi noen som har sett deer. Sånne søte og små greier. Vi runder svingen og jeg blir livredd. Klokka varsler høy puls. Det er tre av de! Og de er rett der!! Jeg er jo bare en. Så som en ninja sniker jeg meg så lydløst jeg kan forbi de. Etter en liten stund til hører vi rasling i skråningen på vår høyre side! Det er garantert bjørn. Det veit jeg for jeg har sett og hørt bjørnene i Bjørneparken i Flå. «Dette gidder jeg ikke» sier jeg høyt og går veldig raskt fremover. Ikke løping for da blir du spist! 5 km inn i turen blir jeg nesten drept av en slange!! Så nå må jeg vokte bakken også nå da!! Jeg vil bare komme frem til brygga som noe har løyet om at er halvveis rundt vannet. Det var sykt mye lenger. Jeg gråter bak solbrillene og sier høyt «det går bra, det går fint» Også forteller jeg alle dyrene rundt at jeg er sterk og smaker seigt for jeg er norsk! 8 km senere er vi ved den teite brygga. Jeg har aldri vært så glad for å gå inn i et folkehav noen gang! Her er ikke jeg den første til å bli spist! Det er helt sikkert!
Så etter en nervepirrende 2 timers tur, fylt av advarsler om bjørner, ville dyr og annen fantastisk natur setter en frynsete kokoMiriam seg inn i bilen igjen. Vi kjører rundt og kikker resten av dagen! 😅
Vel tilbake på hytta for kvelden er nervene fortsatt litt utpå kroppen. Vi spiser middag og tar en kjøretur i solnedgang. Helt nydelig 🤩 fra bilen vel å merke. Så er vi klare for kvelden. Jeg trenger en tur på do og en dusj. Her starter da neste kaos. Jeg bæsjer, (ja kvinner gjør også det) men er så hard i magen at doen tettes…. Ler meg ihjel mens jeg «plunger» den åpen igjen. (Det er nok et vanlig problem siden den sto klar rett ved doen) Så skal jeg dusjen. Setter på vannet så det skal bli varmt, klatrer oppi badekaret og drar i tappen som bytter vannet fra krana til dusjen. Får et klask av kaldt vann midt i fleisen som tvinger meg til å kikke ned. Da ser jeg insektet som henger på dusjforhenget!! Jeg sklir litt bakover og hikster. Så skjønner jeg at det er en knapp på dusjforhenget fordi det er flere av de på rekke bortover. Jeg dusjer fort ferdig, men har nå skjønt hvor lite dette badet egentlig er, så jeg må bare komme meg ut derfra.
Jeg velter ut i rommet til Morten som kikker på meg lett forundret. Jeg forteller det hele, mens jeg ler og gråter om hverandre. For en dag!! Jeg er så sliten, men så fornøyd! Jeg har gjort ting jeg ALDRI trodde jeg skulle gjøre. Jeg har kjent på hele følelsesspekteret og stått i hver av de! Jeg er en vinner idag! Så selv om dette døgnet har vært fylt av ALT, har jeg taklet ALT! Det er rått det!! Og jeg veit at selv om jeg ikke nyter noe av det i øyeblikk, så gjør jeg det når det får sunket inn!
Så i morra skal jeg tillate meg å være litt beskytta. Jeg skal ikke gjøre de store kromspringa. For om to dager er jeg i Seattle, og det er en stor by… Vi får ta det når vi kommer dit 😅
Håper du opplever noe som setter deg litt ut idag. For det er digg å kjenne på følelsen av å hente seg inn igjen. Av og til hvert fall.
Love 🧡