Hva betyr det å ha angst?
Det er av og til at folk lurer på hva det å ha angst faktisk betyr. Og jeg har ikke egentlig noe godt svar, men jeg kan fortelle hva det betyr for meg. For meg betyr det at jeg lever med restriksjoner på en måte. At jeg hele tiden tenker over ting som ikke alle andre tenker over.
Det kan være at jeg er redd for at noe skal skje. For eksempel så har jeg en greie med at en øksemorder kan komme inn i kinosalen. Så hvis jeg skal på kino, begynner jeg å tenke på dette. Jeg veit sannsynligheten er lik null, men hva om?! Så et kino besøk for meg betyr at jeg kommer til å bruke tid på å tenke mye over det og prøve å skremme meg selv fra å gjøre det. Og når jeg er der, bruker jeg masse tid, fokus og energi på å observere alt. Nødutganger, grupperinger av folk, om noen skiller seg ut osv. Så for meg er det en del av det å ha angst. Det betyr tankekjør før kinotur.
En annen ting det betyr er at jeg overtenker det meste. En hver samtale, utalselse, antrekk, hårfrisyre, ansiktsutrykk, ja, alt egentlig, må granskes. «Kan det jeg sa ha såret noen?» «Var det noen som tenkte at den toppen var litt for vulgær?» «Garantert noen som snakker om den meningen jeg ytret på jobbmøte!» «De lo når jeg gikk forbi! Sikkert fordi hårfargen min blei så teit.» Sånne tanker går i loop og plukkes fra hverandre hele tiden. Og det er ikke bare i øyeblikket heller. Det kan dukke opp igjen i hjernen når som helst! Gjerne sent på kvelden en ukes tid etter jeg faktisk var på det jobbmøte. Antall timer jeg har kastet bort på overtenking er skremmende! Og jeg gjør det ennå. Men nå har jeg fått meg noen strategier som gjør at jeg kan ta en tanke som jeg veit er unødvendig, fortelle meg selv at jeg har tenkt den og vurdert den, putte den på et mentalt blad som flyter på en elv og bestemme meg for at nå er jeg ferdig med den. Og det funker! Stort sett 😅 Av og til kommer det et vindpust som blåser tanken tilbake i fleisen min, men det er greit. Det er nok flere som av og til tenker gjennom hendelser flere ganger. Dette er da også en del av angst for meg. Overtenking av ting jeg ikke lenger kan endre, og av og til ikke påvirke en gang.
En tredje ting er mitt kontrollbehov. Det er ganske mye større enn de andre rundt meg hvertfall. Dette tror jeg kom med angsten da jeg mistet total kontroll over hele livet. Til og med kroppen kunne jeg ikke kontrollere. Jeg snakker da om når jeg var rundt 20 uker på vei og fødselen startet. Jeg kunne ikke gjøre noe som helst for å stoppe den. Kroppen støtet ut det jeg ønsket meg så sjukt! Og jeg kunne ikke kontrollere det. Jeg blei syk etterpå, måtte ligge på sykehuset flere dager. Jeg hadde ikke kontroll over hva og hvem som var en del av dagen eller natten min. Jeg mistet kontrollen og alt var skummelt! Jeg hadde nettopp bevist at det verste av det verste kan skje, og det kan skje når som helst! Min hjerne bestemte seg derfor for at jeg alltid var i fare, og alltid måtte passe meg. Når som helst kan hva som helst skje! Etter det har jeg derfor fått et sjukt kontrollbehov. Det er hemmende, plagsomt og skikkelig slitsomt. Så det var en av tingene jeg valgte å ta tak i først. Dette var derfor en veldig stor del av det å ha angst for min del.
Dette er ansiktet mitt når jeg har tatt kontrollen og opplevd hva livet egentlig kan by på! 🤩
Det har blitt en mindre del etter å ha jobbet bevist med det i over et år. Jeg har ikke blitt kvitt kontrollbehovet, tankekjøret eller overtenkingen, men jeg har blitt bevist på de. Jeg plukker de en etter en, og jobber målbevisst med å endre tankemønsteret jeg har skapt meg over år med angst. For at jeg skal få tilbake livet mitt sånn jeg hadde det før, må jeg det. Jeg må bryte mønsteret. Jeg må omprogrammere hjernen og lage nye reaksjonsmønstre. Jeg har klart det med flere ting allerede, og jeg har masse av pågangsmot for de resterende mønstrene. Av og til mister jeg det litt, men det er vel helt normalt! Eller?
Det er hvertfall dette jeg tenker at det å ha angst betyr. At hjernen din pålegger deg et mønster du må leve etter for å overleve. At du tror at det er eneste rette måten å leve på. Men er det en ting her livet som er sikkert, så er det at ingen har overlevd det foreløpig. Så oddsen for at du gjør det er liten. Jeg fant derfor ut at jeg ikke skulle la hjernen min styre meg lenger. Angstdelen av hjernen vel og merke. Jeg kom ingen vei med det jeg hadde prøvd for å bli bedre, så da gikk jeg mer drastisk til verks. Jeg snudde opp ned på det livet jeg var trygg i. Det som hjalp meg å opprettholde mine reaksjonsmønstre. Det som muliggjorde et liv med angst. Jeg tok kontrollen! Angsten måtte flytte seg over i passasjersetet. Med hjelp så klart, men masse takket være meg sjøl, klarte jeg å finne en vei ut av mørket. Det er skummelt! Gøy! Lærerikt! Styrkende! Og noe av det morsomste jeg noen gang har gjort! Alt jeg har opplevd dette året alene er verdt det. Tenk på alt det jeg kommer til å oppleve fremover! Dette kommer til å bli den beste investeringen jeg har gjort noen gang. Meg selv! Jeg er verdt alt det!
Så å ha angst kan også bety at du får tilgang til et liv med de største oppturene du kan tenke deg! Du må bare skape deg de 🤩 Jeg er min største fan og jeg har kontrollen. Så angst har gitt meg et insane spennende liv! Tusen takk, KokoMiriam! Gleder meg til fortsettelsen 😍 Håper du har, eller tar, kontrollen over ditt liv! Skap din egen fremtid! Fin din egen vei! Du er så skikkelig verdt det! 🧡
