Drømmeland

Magnus er tilbake en tur!! 🤩

Hei igjen folkens, jeg valgte å ta en pause fra skrivinga ettersom det tok mye tid og energi. 

Det har kommet noen bort til meg og etterspurt innleggene. Det gir meg faktisk motivasjon for å skrive, så her er jeg! Klar for et lite innlegg igjen.

Jeg har noe jeg har kjempelyst til å dele med dere.

Når jeg var mindre, så var jeg skikkelig lei av å være redd hele tiden uten å vite hvorfor. 

Jeg var sliten og lei, lei av å være annerledes. Kunne ikke jeg også bare være med på overnatting i telt uten å måtte dra hjem på natten. Jeg ble så lei meg, sint, og flau på samme tid. 

Jeg ville være som alle de andre, men jeg fant ikke den riktige nøkkelen…

Så her kommer en tegning som jeg har hatt inne i hodet fra jeg var yngre. Jeg fikk den ned på ark da jeg var ca 12 år. Det er et bilde jeg kan snakke om i evig tid, fordi det sier mer enn tusen ord. Det beskrev livet mitt på en trist måte, men også en veldig fin og forståelig måte

Når jeg tenker på dette bildet, så ser jeg min situasjon i angstverden. Jeg kan se en lys utvei, men jeg ante ikke at dette ville være så krevende. Jeg blir både glad og lei meg av dette bildet, så dette er noe jeg har veldig lyst til å dele med dere. Kanskje dere også kan få deres eget bilde om livet. Finne metoder og hjelpemidler for å finne ut av ting. Her er mitt bilde som jeg har kalt «drømmeland»

 På bildet  ser du en gutt som står foran en port hvor det står «drømmeland». Drømmeland beskriver livet uten bekymringer. Men det er et problem, det er en lås på døren. Oppgaven hans er da å finne den riktige nøkkelen

Med et nøkkelknippe i hånden står han foran porten med et smil, et smil andre ser, men som han selv ikke ser. Det er fullt av forskjellige nøkler på knipet. Nøklene skal symbolisere angsten, og han atmå jobbe seg igjennom knippet for å finne den riktige nøkkelen. Drømmeland er ikke langt unna, men det skulle ikke være lett å komme seg inn. For å finne den rette, må han teste alle for å finne den som åpner porten. Han føler seg helt alene utenfor porten, mens alle vennene er i drømmeland sammen. Han vil også være der inne….

På bildet er det grått vær som symboliserer depresjon, og tristhet. Gutten står der, utmattet og lei innvendig, men har puttet på et smil for å skjule det triste inni seg. Det eneste han vil er å komme seg til drømmeland. 

For å klare å finne den rette nøkkelen, trenger han hjelp. På tegningen ser man to fugler som skal være mamman og pappan. De skal veilede han, de skal finne nøkkelen sammen. Gutten trenger veiledning, trøst og ros, men det han trenger mest er å utfordre seg selv. 

 Noen ganger føles det ut som at han er den eneste. 

Men han vet  at det ikke bare er han som står foran sin egen port. 

Per dags dato, har jeg funnet ut at mange nøkler ikke passer. Det vil si at jeg har prøvd og utfordret meg masse. Mange oppturer og nedturer, men her står jeg fortsatt med et usynlig nøkkelknippe i hendene. Det er ingen som ser, ser at jeg har det med meg rundt hver dag. Jeg prøver nye nøkler hver dag, med like stor forventning at den skal passe. Men det minker ikke på knipet føles det ut som. Det graver meg ned i bakken. Det gjør at jeg har lyst til å gi opp noen ganger, men det gir meg også viljestyrke. Jeg har så lyst til å komme meg igjennom den jævla porten. 

Jeg holder håpet oppe hver gang jeg prøver, men føler meg skikkelig dritt når nøkkelen ikke passer. Jeg pleier å prøve nøkkelen flere ganger i et håp om at de skal passe. Og noen ganger går den inn, men vil ikke vri seg rundt. Drittnøkkel….

Jeg har familie og venner rundt meg, som hjelper meg opp på beina, etter hver gang jeg faller. Føles ut som en evig sirkel.

Jeg fortsetter å prøve nøkler hver dag. En dag, en dag skal jeg finne nøkkelen som passer låsen. Jeg er klar over at det tar tid, men jeg skal ikke gi opp. Jeg skal vinne! 

#KOKOMAGNUS

#DRØMMELAND