Jeg er et vanemenneske. Jeg liker vaner fordi de er trygge og forutsigbare. Men nå har jeg funnet ut at alt kan egentlig bli en vane. Men det burde det kanskje ikke alltid bli? Jeg var jo nylig på en 2 måneders lang reise rundt i USA. Der sleit jeg med å takle kaoset i de sykt store byene. Men etterhvert begynt jeg å mestre by kaoset litt. Jeg lærte etterhvert å overhøre den jevne støyen litt bedre. Og alle folka begynte å bli et blørete bakteppe til det jeg var ute for å se på. Jeg kunne stå midt i folkehav og ventet på grønt lys. Jeg blei også litt vant til å være i høye bygg. Overraskende lyder og lukter var vanskeligere å bli vant til, så det sliter jeg nok litt med ennå. Brannbiler for eksempel, og folk som roper og skriker, skremmer meg fortsatt. Lukten av hasj, som lå som en konstant eim i gatene i de fleste byene der, hadde jeg også problemer med å vende meg til.

En annen ting som jeg ikke klarte å venne meg til var mengden hjemløse. Å se at folk går rundt og lider. Hvert fall synes jeg det ser ut som de lider. De går rundt med triste ansikter og tomme øyne. De er møkkete, og klærne passer ikke. De gjør fra seg på gatene. De skifter og steller seg på gatene. De har ikke noe annet sted å gjøre av seg enn på gata. Tror jeg hvert fall. Mulig det er et system som skulle fanget de opp, men det ser ikke ut som det funker, for vi så de rundt i alle byene vi var. Så det å se de hjemløse i gatene hver dag kan sikkert bli vanlig det også. Hvert fall hvis du gjør det lenge nok.

Dette skiltet så jeg på Hollywood boulevard. Sånn jeg tolker det er dette en oversikt over dager fortauet i denne sonen skal rengjøres. Det er da ikke lov å oppholde seg over lengre tid på fortauene i dette området. Du kan heller ikke slå opp teltet ditt her i disse tidsrommene. I tillegg fikk vi høre at de rydder og vasker gatene ekstra godt de siste 6 ukene frem mot Oscar utdelingen. For det kan jo ikke se sånn ut når fint folk skal komme til byen!! Det gjorde meg kvalm! Og når jeg går nedover gaten og ser folk og søppel ligge side om side på fortauene gjør det vondt i sjela mi. Å overse folk som har det tøft, er noe jeg ikke ønsker meg som en vane. Men jeg skjønner at man venner seg til det, når man gjør det hver dag. Dessverre.

En vane jeg derimot har begynt med etter jeg kom hjem fra den reisen er å trene oftere enn før. Nå har jeg jo mulighet til å styre dagene min sjøl. Hvert fall stort sett. Så da legger jeg inn en treningsøkt så ofte jeg kan. For fysisk helse og psykisk helse henger veldig tett sammen. For meg hvert fall. Så jeg trenger å fysisk føle meg bra for å lettere føle meg bra i hjernen min. Når jeg føler meg sterk i musklene kan jeg lettere føle meg sterk i hue og dermed styre hue mer. Det funker for meg, men det funker sikkert ikke for alle. Det er uansett en vane jeg ønsker å beholde. For så rolig som det er i hjernen min nå, har det ikke vært på lenge. Jeg stresser så klart over noen ting, men det føles som jeg bestemmer mer sjøl. At jeg kan bestemme meg for å ikke stresse over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg skjønner at det virker som en selvfølge for mange, men for meg var det ikke det. Nå har jeg klart å gjøre det til en vane.

Jeg våkner som dere veit mye tidligere enn jeg pleide før. Det er nok en ny vane jeg har fått. Litt usikker på om jeg synes det er vane jeg skal beholde da 😅 Men jeg skjønner at det har visse helsefordeler. Jeg leste nemlig om hva som gjør at vi våkner av oss selv. Det er stresshormon som sendes ut i kroppen og ber deg komme deg opp og igang. Jeg pleide å ignorere det. Jeg likte å ligge å slumre i senga. Skrolle på telefonen og nyte den behagelige, trygge roen som er under dyna. (For dere veit jo at så lenge du har en dyne eller et pledd kan ingenting vondt skje deg?!) Men etter at jeg leste det, så tenkte jeg at jeg skulle teste det ut litt. Så når jeg våkner av meg selv, skal jeg strekke meg litt, sette intensjonene for dagen og komme meg opp og i gang. Jeg vasker ansiktet og pusser tenner. Så kan jeg sjekke litt på telefonen eller sånt mens jeg sitter i stolen min. Det viser seg at det er en skikkelig digg vane! Bortsett fra at dagene da starter sykt tidlig nå da… Kan ikke vinne på alt 😅

Derfor har jeg også mer tid til trening, lunsjing og hygge. Ikke bare jobbing og stressing. Og siden jeg lytter til kroppen (jeg veit, sjokk at det faktisk er noe i det alle alltid har sagt) og gjør det den ønsker, slutter den å sende ut dette stresshormonet og jeg slipper å ha en jevn tilførsel av det i den halvtime jeg lå i senga og slumra. Da blir jo plutselig mengden stresshormoner i kroppen redusert også. Kan love deg at det har noen helsefordeler 👍🏻

Siden jeg har mer tid i hver dag nå, så får jeg også mer tid til ting som gir påfyll. Som jeg nevnte over her. Det igjen gir meg mer å være takknemlig for. Og det å være takknemlig er med på å gjøre at jeg klarer å snu mine negative tanker til positive. Så det er enda en bonus! Enormt mye godt som kommer ut av denne ene nye vanen asså. Kanskje jeg skal beholde den?