Tom igjen da
Men det går egentlig bra! Jeg digger min nye jobb og hverdag. Jeg er på et skikkelig godt sted mentalt og fysisk. Hæppi posts på sosiale medier og selvskryt i virkeligheten. Så da er det veldig rart at jeg brått gikk tom. Tom for overskudd, sosial glede og ønske om fysisk kontakt. Hva skjedde lissom?? Jo, jeg glemte å sjekke innom den biten innerst inni meg. Den som virkelig styrer meg. Den som sier ifra når jeg må holde igjen litt og spare litt energi til overlevelse. For meg er det nemlig helt annerledes enn Morten og sikkert flere der ute, men jeg er sikker på at det er flere der ute som har det som meg! Vi suger til oss godhet, morsomheter, positivitet og kjærlighet. Men vi suger også til oss negativitet, sjalusi, sorg og ondskap. Dette gjør livet til noe mer opp og ned. Å holde igjen litt energi til seg selv, glemmer vi. Å tillate seg selv en pause, litt egentid eller virkelig koble ut fra alt og alle, faller ikke like naturlig.
Jeg kommer nok alltid til å være sånn. All in på noe, til jeg får en skikkelig påminnelse om å bremse opp. Som nå. Jeg fikk et lite migrene anfall etter en legetime jeg helt plutselig ikke klarte å dra til alene. Og jeg liker fastlegen min godt og er kjempe trygg på han. Men det blei for mye gitt. Det var bare for den jevnlige injeksjonen pga endomteriosen. Ikke noe skummelt eller dypt. Men da jeg kom inn til han og han spurte hvordan det gikk, kom klumpen i halsen. Jeg har det knall, sa jeg. Litt sliten? spurte han. Jupp, svarte jeg. Han skjønner tegninga og går videre, vel viten om at jeg nok har innsett det og er på saken om å komme meg til hektene igjen. Det er jo ikke noe nytt at jeg har det sånn her. Jeg kan dette! Jeg bare glemmer det litt mellom hver gang. Jeg skal bli bedre til å sjekke innom den innerste Miriam. Høre litt hvordan ståa er inni der. For den innerste Miriam er aldri fake, påtatt eller hensynsfull. Hu er ærlig! Og nå ber hu meg kreve litt egentid.
Det som er gull nå, er at jeg kan styre hverdagen min mer sjøl. Så nå blir det mer kontorarbeid på kontoret med propper i øra og ingen andre inntrykk. Noen timer i restauranten må det bli, men jeg liker jo det egentlig. Når jeg har det lille og gi. Jeg veit at jeg må ha fokus på alt det uselviske, kjærlige og positive Morten gjør for meg hele tiden. Det hjelper meg alltid med å finne tilbake til hæppi Miriam. Hu som er hodestups forelsket i den mannen. For er det en ting som alltid henter meg tilbake fra gropa mi, er det Morten og hans fantastiske energi. Det beste er nok at han alltid liker meg han. Til og med når jeg er en negativ surpromp, som ikke viser noe kjærlighet! Han veit at jeg egentlig ville gjort det meste for de fleste i mitt liv, alt for han og Sebastian, uten å blunke. Så han holder ut med nedturene. Han kommer bare ned å henter meg fra dumpa mi han.
Så imorra skal vi på en utflukt for restauranten, men vi skal snike inn en date. Sånn midt i hverdagen. Fordi vi vil. Er ikke det fantastisk?! Derfor er jeg sikker på at om noen dager er jeg tilbake til hæppi Miriam som nyter livet på ekte. Jeg måtte bare minnes litt på hvor heldig jeg er.
Kanskje dette er din påminnelse om å sette deg selv litt først og fylle på før det går helt tomt 🥰 Håper du nyter en dag med noen du liker 🧡