Tillitsproblem
Jeg har opplevd mye i mine 41 år på denne jorden. Masse gøy som jeg ser tilbake på og koser meg med minnene fra. Og noen ting som har satt like dype, hvis ikke dypere, spor. De minnene koser jeg meg ikke med. De minnene har gjort at jeg er skeptisk og usikker på folk. Jeg slipper ikke lett folk tett innpå meg. Er du kommet inn i min nærmeste sirkel, kan jeg love deg at du har vært nøye vurdert og gransket. Du har sansynligvis, uten å vite det, hoppet gjennom og over hindre som har styrket min tro på deg. Jeg tester ingen. Det har jeg aldri gjort, men jeg bruker tid på å åpne opp.
Jeg har blitt flinkere de siste årene. Særlig det siste. Så flere har kommet inn uten denne nøye granskingen. Det har vært så godt. Bare anta at folk vil meg vel! Ikke alltid dobbelt tenke over hver handling og hvert ord.
Men det føles som det alltid er noe som kommer og smeller deg i trynet når ting går bra. Noen hadde sluppet inn, men de fortjente ikke sin plass i min sirkle. De fortjente rett og slett ikke meg. Jeg har noen regler i livet mitt som jeg gjør mitt ytterste for ikke å bryte for noen. Jeg omgir meg med mennesker som har samme oppfatning. Trodde jeg. Men så blir man skuffet da. Man slapp ned guarden og fikk en kilevink. Hva gjør man da? Hva er riktig å gjøre? Bare tenke på en selv? Ta hensyn til andre som kan bli påvirket? Burde man ta hensyn til den som ga kilevinken? Jeg er så rådvill! Jeg har kommet så langt! Jeg har klart så mye! Jeg har fått et liv uten konstante knyttede never helt opp til kinnbeinet i vente på en kjapp venstre hook. Skal noen få ødlegge det? Skal et menneske eller en liten gruppe mennesker slå meg ut og dytte meg tilbake. Tilbake til skepsisen, usikkerheten og et liv i konstant beredskap for ikke å bli såret? Jeg vil ikke det!! Jeg vil stå opp for meg selv. Si ifra om mine følelser. Men er det alltid rett? Ikke veit jeg.
En ting jeg har bestemt meg for hvertfall, er at ingen andre skal bestemme det. Det skal jeg bestemme selv. Og jeg vil ikke falle tilbake! Jeg vil ikke bli innesluttet og skeptisk igjen. Jeg vil at folk skal kjenne meg, som den jeg på ekte er. Den som gir av seg selv, som ler høyt av dårlige vitser, som står ved din side selv om du ikke klarer å be om det. Jeg skal ikke bli skeptisk igjen bare fordi min reise svingte innom et mørkt sted. Jeg svinger ut på veien igjen og durer på videre med tro på meg selv. Jeg blei såret, men jeg gikk fra det uten å la det styre meg feil vei. Fikk en kilevink som svir godt, men den lammer meg ikke. Det vil gå over. Sviinga vil stoppe og jeg vil stå igjen med lærdom. Ikke lærdom om at mennesker ikke er til å stole på, men lærdom om at jeg ALLTID kan stole på meg selv. Jeg er sterk, snill, viktig, en god venn, en flink mamma, en smart kvinne, en herlig kone, kunnskapsrik, kjærlig, en god sjef, morsom. Jeg er så innmari mye mer enn en såret jente. Et lite feilsteg skal ikke endre meg. Jeg blei såret. Men jeg endrer ingenting annet enn min måte å se på det mørket som kilevinken kom fra. Sirkelen min er lukket ved det mørket. Alle andre som er inne her, er her fortsatt. Og alle nye jeg møter har like gode sjanser for å komme inn. Jeg endrer ikke noe for noe jeg ikke ser på som positivt. Så får jeg bare håpe det er rett avgjørelse.
Jeg veit at jeg har blitt sterkere og tøffere enn jeg var. Jeg håper de neste månedene vil gjøre meg enda litt tøffere og gi meg enda litt flere folk inn i sirkelen min. For jeg har ikke kommet så langt for å lukke meg igjen allerede. Morten sa at jeg har levd et lukket liv i mange år. Så rastløsheten jeg kjenner på nå er rett og slett en konsekvens av det! Siden jeg er en så heldig prinsesse, skal vi nå angripe livet som sesong arbeidere. Hvertfall denne vinteren. Så får vi se hva sommeren bringer 🤪 Pollen restaurant har blitt et delvis avsluttet kapitel. Vi har ikke lenger daglig ansvar der, så vi håper på jobber på Geilo. Hva jeg sitter igjen med etter 6 måneder på Pollen kommer i neste innlegg. Etterhvert 😅 Før jeg skriver det, må jeg skrive CVen min og sende ut noen jobbsøknader 🤓
Håper søndagen din er fylt av fyr i peisen og levende lys 🫶🏼 Om du liker det da 😇
Mimre tilbake til da Sebastian var liten og ville lese bok på fanget 😍
Det var høstkos på hytta det 🥰