Forvirret i Spania
Vi var jo nettopp i Barcelona, Spania. Der snakker de spansk. Vi har var i Frankrike et par ganger også, hvor de snakker fransk. (Regner med de fleste veit dette men 🙈) Sist gang var vel i 2017. I Frankrike har de veldig begrenset engelsk. Det resulterte i masse gestikulering og misforståelser. Men jeg tenkte ikke videre over det den gangen. Jeg var nok for opptatt av å ikke freake ut på utsiden til å tenke over det. Nå når vi var i Barcelona var jeg mer tilstede og i vater. Jeg fikk derfor skikkelig kjenne på det å være i et fremmed land, hvor kulturen og språket er annerledes enn hjemme i trygge, kjente Norge. Og jeg kan si med en gang. Jeg likte det ikke!
Morten bestilte ved å peke på menyen. Vi aner ikke hva vi spiste denne kvelden. Noe var godt, noe var mistenkelig og noe skjønte vi 😅
Flere steder hadde oversatt menyer og info til engelsk, men langt i fra alle. Det å stå på et busstopp og ikke forstå et kløyva ord, er insane frustrende! Vi skjønte at det var noe feil, fordi de sto noe som kunne minne om Attention med en ⚠️ før og etter. Utover det var vi helt blanke! Mellom oss to kunne vi ca 10 ord, og det var ord som takk, egg, gratis, bare hyggelig, god osv. Vi viste heldigvis at vi kunne ta frem telefonen, finne Google lense og få oversatt det som sto. Vi endte allikevel opp i en taxi….
Vi ville kjøpe nesespray, men jeg vil ha saltvann og ikke vanlig nesespray. Og hvertfall ikke noe med mentol. Vi prøvde så godt vi kunne, men endte opp med vanlig nesespray. Så klart med en dæsj mentol som slo rett inn i hjernen!
Vann med smak er et helt annet kapittel. Jeg har skjønt at naranja betyr appelsin. Det vil jeg helst ikke ha. Jeg er mer mango eller fresken jeg. Men hva er det på spansk? Og hvilke av alle bokstavene som står på flasken er indikasjon på hvilken smak den har? Har den smak egentlig?
Vi kjøpte mat på KFC en av dagene. Bestilte på automat og betalte til dama. Gikk knall bra. Så så vi at skjermen ikke funka. De ropte opp nummerne! Vi hadde 721. Hvordan i alle dager skulle vi vite når det var vår mat? Selv om vi hadde vist hva nummeret hørtes ut som, hadde vi aldri klart å skille det ut fra regla duden kastet ut hver gang. Så vi sto pent å ventet til ingen andre gikk opp når han ropte og tolket det som et godt tegn på at det var vår tur. Det funka 😅
Det verste var nok de 27 sekundene jeg brukte på å panisk lete gjennom nødmeldingene vi mottok til frokosten på mandag. I vill jakt etter noe som forklarte meg hva som hadde skjedd! Det var fryktelig å ikke forstå noe annet enn at noe var innmari gæli! Det viste seg å ikke bli så ille for vår del heldigvis. Det stormet med lyd og lys, men bare en kort stund. Den stunda benyttet vi til å ligge i senga og se på serier 👌🏼
Det var hvertfall en skikkelig oppvekker for min del, å kjenne på den følelsen. Følelsen av å ikke forstå hva som skjer rundt meg. Ikke forstå hva de sier når de snakker til meg. Ikke klare å tyde hva det står på skilt eller plakater. Og i tillegg er det ikke gitt at det jeg oppfatter som hissig samtale egentlig er det. Det er rett og slett litt forvirrende og slitsomt. Så nå har jeg finni ut jeg må børste støv av Duolingo appen min og få inn noen spanske gloser også. For jeg er så bortskjemt og heldig at jeg har muligheten til å reise. Og nå har jeg styrken til å kose meg, oppleve og utvikle meg med disse reisene. Så selv om det var skummelt, stressende og utfordrende. Så var det også spennende, gøy og utviklende. Jeg velger derfor å gå for å utvide ordforrådet mitt på flere språk og fortsette å reise. Planen er jo en rolig pensjonisttilværelse i en landsbygd i Italia tross alt.
Meg som drømmer meg bort i Barcelona 🤩
Det jeg fikk fra dette var enda litt mer perspektiv på livet. Enda litt mer respekt for de som frivillig eller ikke flytter til et helt annet land, men allikevel smiler og går i gang med å finne sin plass. Jeg fikk mer forståelse for at noen trenger lenger tid enn andre for å integrere seg fullt og helt i et nytt samfunn. At selv om man oppholder seg i et annet land, så er det ikke bare å skru av alt man kjenner. Å beholde noe av det som grunnleggende gjør deg til deg, må være essensielt for å evne å stå i det kaoset det må være å starte på nytt et helt nytt sted. Så jeg kommer absolutt til å tenke meg om flere ganger før jeg rister på hodet av tilflyttere som ikke går all in for å bli Ola og Kari Nordmann.
Jeg håper du fortsetter å drømme, ønske og manifestere din perfekte fremtid. Det prøver hvertfall jeg på! 🫶🏼