Stopp stresshormoner!
Litt fakta og forskningsbasert kunnskap jeg har kommet over 🤓 Dette er min oppfattelse og erfaring av det jeg har lest og hørt i jakten på en måte å kontrollere angsten. Dette er ikke en fasit på noe vis, men kanskje noe av det som har funka for meg kan funke for deg 🤞🏼
De forskjellige hormonene man vanligvis snakker om når det gjelder stresshormoner er kortisol, adrenalin og noradrenalin. Dette er hormonene hjernen ber binyrene booste ut i kroppen når den opplever å bli truet eller stresset. Som hvis noen skremmer deg, du faller på isen eller noen angriper deg. Da går kroppen inn i det som heter kjemp eller flykt respons. Noen kaller det også fight, flight, freeze. Rett og slett en eksplosjon av disse hormonene for å hjelpe deg med å analysere, vurdere og reagere på den truende situasjonen du står ovenfor. Det er utrolig kjekt og nødvendig med en sånn reaksjon. For eksempel utnytter spesialstyrker dette for å ta raske beslutninger i stressede situasjoner. De lærer seg å kontrollere sin reaksjon og bruke det effektivt. Det betyr at vi vanlige folk også kan gjøre det eller?
Jeg har jobbet mye med å begrense mengden stresshormon i kroppen min. Fordi jeg ofte, uten grunn, får denne responsen på ufarlige situasjoner. Det er jo det angst er. Kjemp eller flykt respons uten en reell grunn. Det er utmattende og usunt å leve i en slikt tilstand over tid. Man skal egentlig få en boost av hormoner for umiddelbart å takle situasjonen, så bruker man hormonene og kroppen går tilbake til normal. Men sånn er det ikke med angst. Da får man en boost av hormonene, men ingen måte å bruke de på siden de ikke er noen å kjempe mot eller flykte fra. Ta et eksempel her. Du er på bussen, noe du ikke er fan av, og noen du synes ser truende ut kommer på. Vedkommende setter seg nærme deg og du føler deg fanget. Hjernen din tolker nå denne situasjonen som truende og vil redde deg. Så den sier til binyrene: ¨Nå gjelder det folkens!¨ Og de gønner på med alt de har! Du sitter nå med en haug av adrenalin, kortisol og noradrenalin i kroppen. De bruser i ørene og synet smalner. Musklene fylles med blod og tarmene bremser aktivitet. Du er klar til kamp eller sprint!! Men du er jo på bussen, midt i vanlig pendlertid. Ingen har tenkt å sloss og du har ingen grunn til å løpe. Den skremmende personen går av igjen etter kort tid. Det du skulle bruke opp hormonene på skjedde aldri! Du har nå en overflod av disse og det er sykt ubehagelig. Hjertet dunker fortsatt, musklene stivner og blir ømme, syn og hørsel er påvirket. Dette kunne, for meg, vare i timesvis etter en sånn opplevelse.
Derfor lærte jeg meg noen teknikker (lite utvalg i bildene over) for å kontrollerer det eller evt bruke det opp. For å ha det sånn i timesvis er utmattende og ikke planen fra naturens side. Så jeg begynte å lure hjernen tilbake. På bussen ville jeg da pustet dypt og rolig. Inn gjennom nesa, holde pusten litt, så ut gjennom munnen. Dette sender hjernen motsignaler og den kan skjønne at det ikke er farlig allikevel. Jeg pumper også de store musklene. Strammer og slapper av rumpe, lår og legg muskler. Knytter og åpner hendene. strammer armene. Dette bruker litt av boosten jeg får. Til slutt ville jeg gått en rask tur så fort jeg kommer av bussen. Da skjønner hjernen at ¨nå er vi i mål.¨
Jeg gjør også andre tiltak for å øke produksjonen av de beroligende hormonene. En god klem gir en boost av oksytocin som er kjent som velvære hormon. Det demper kortisol. Så hvis jeg kan klemme eller være nær noen jeg stoler på vil det motvirke ubehaget også. Meditasjon, musikk, gode samtaler og sjokolade gjør det også. Jeg holder rundt noe kaldt, som en brus. Eller tar kaldt vann på henda. Det jeg tror har hatt mest effekt for meg er et genrelt tiltak jeg har gjort. Økt fysisk aktivitet. Jeg tar meg alltid tid til en pulsøkning iløpet av dagen. Styrketrening, gåtur, dans i stua, husvask osv. Dette er ting jeg personlig har opplevd at funker. Det betyr ikke at det funker for alle, men det skader ingen å prøve.
Jeg har også gjort et annen tiltak som har funka skikkelig bra! Jeg leste nemlig at hjernen vekker deg med kortisol. Det er det som gjør at du kommer ut av søvnen. En gradvis økning av kortisol gjør at du våkner. Den fortsetter å pushe produksjonen av kortisol helt til den mottar signaler om at kroppen har våknet. Utover dagen vil den roe produksjonen og inne kvelden er den lev og du er klar for søvn. Så når jeg har blitt liggende i senga og slumre i en time på morran i helgene har jeg utsatt kroppen for unødvendig mye kortisol. Jeg lærte også at å bøtte nedpå med kaffe for å våkne er like skadelig. Koffein og kortisol er som smør på flesk nemlig. De er begge oppkvikkende på kroppen og vil kun resultere i økt stress. Så da er det sikkert lurt å utsette den kaffekoppen litt også. Kanskje til og med vurdere å begrense inntaket av koffein rett og slett for å berolige kroppen litt mer.
Som du skjønner er det nyttig med disse hormonene i de rette situasjonene, men det er ikke bra å leve i en konstant tilstand av stress. Så om du føler at du gjør det, kan du jo prøve noen av mine teknikker. Eller finne dine helt egne. Uansett er det godt å finne en løsning, for et liv i stress tar mye bort fra gledene i livet. Det har jeg finni ut hvertfall. Mindre stress gir mer tid til å glede seg.
Dagens oppfordring er derfor: Ta en klem fra noen du liker å klemme på og kjenn etter hva det gjør med deg.
Klemmer senker kortisolnivåer. Så klem i vei!