Ryddig hus er ryddig hode
Selv om alt har sin plass betyr ikke det at det ser ryddig ut 😅
Bruksting får ligge fremme faktisk! Hvertfall til hverdags 😅
Etter en vellykket hopphelg, feiret jeg med å rydde litt hjemme på søndags efta. Det er nemlig sånn at et typisk tegn på at jeg har en god periode, er at jeg rydder og vasker til ca samme tid hver uke. Ikke litt hele tiden fordi alt rundt meg kveler meg. Jeg kan få dilla hvis det er smuler på benken. Eller bøss på gulvet. I mitt hjem har alle ting en plass. Stort sett. Hvis jeg ikke har det bra inni meg er det viktig at ting er på plass. Ellers er det sånt som kan vippe meg helt ut av vater. Da kommer disse følelsene frem. Uff. Det kan til og med komme tårer. Ugh. Det er nemlig sånn at rot kveler meg. Når boden fylles med unødvendig ting får jeg ikke puste helt ned i magen lenger. Jeg veit det høres sykt ut, men det er sant! Jeg trenger å rydde boden for å få igjen pusten. Helt på ekte! Garasjen er ikke så ille, men skulle det dukke opp rot på et av rommene jeg oppholder meg i! Oh no! Da er det bare å legge vekk alle planer, for da skal det ryddes. Og det med en gang! Det kan godt ha vært rotete i noen dager alt, men akkurat denne dagen blei det for mye. Sebastian pleide å si at det var klinisk reint hjemme hos oss. Det har det nok aldri vært, men vi har nok hatt ett ryddig hjem ja. Ikke alltid på hans rom, men….
Er jeg derimot i vater og følelsene er litt mer som de pleier, da kan ting være litt ute av plass. Jeg blir ikke angrepet av rotet på samme måte. Jeg rydder litt ved behov, men det er bare en dag i uka jeg tar fram bøtta og tar et skikkelig røsk. Akutt, intens rydding er ikke nødvendig når hjernen er ryddig. Når tankene ikke svømmer rundt som en stim med makrell en sen sommerkveld er det ikke nødvendig å rydde så ofte.
Så for min del er ryddig det samme som rolig. Det betyr også at jeg ikke liker å ha så mye nips rundt omkring. Det blir lissom så mye. Jeg veit ikke. Jeg trenger å kunne se flater rundt i huset. Gulv, bord, benk, vinduskarm til en viss grad også.
Denne reisen til bedre psykisk helse har jo fått meg til å tenke litt på dette da. Om hvorfor jeg har det sånn. Noen google søk senere så har jeg funnet ut at det er noe som heter ataxofobi (kaosfobi). Dette har jeg nok ikke, men det er kult å vite da.
Noe som derimot kan stemme mer med sånn jeg føler det, er en undersøkelse Princeton Neuroscience Institute i USA har gjort. Den viste at rot stresser hjernen ved å konkurrere om oppmerksomheten. Fordi alt du ser blir tatt inn og registrert kan hjernen rett og slett bli overstimulert av inntrykkene. Så siden min hjerne allerede er i høygir, blir det full overload!
Så et tips fra ei antinipser: Hvis du føler deg stresset og ikke klarer å roe helt ned, rydd! Om det så bare er et rom. Da har du et sted du kan sette deg og senke skuldrene. Og er du en person som ikke blir stresset av rot rundt deg. Flaks for deg! 😅