Romjul med kun voksne
Sebastian er voksen. Det har han jo vært i snart et år nå. Jeg liker den voksne versjonen av Sebastian like godt som ungdom og barne versjonen av han. Men han er jo ikke like interessert i å sitte med mor hele tiden lenger. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg har hatt en redusert julefølelse i år. Jeg var ikke sikker på hva denne romjulen kom til å bringe. En annen ting som er annerledes i år er at Morten jobber. En sånn jobb med turnus og 8 timers dager. Så jeg har nok hatt en del tanker frem mot denne jula. Kommer jeg til å sitte mye alene? Kjede meg masse? Hvordan skal jeg få dagene til å gå? Hva skal jeg fylle de med? Æsj, jeg kommer sikkert til å ha det sykt kjipt og falle tilbake til den deprimerte angst klumpen jeg var.
Dette er jo litt kjipe følelser å gå inn i jula med. Ikke rart fingrene mine er oppspist og humøret er litt så som så. Jeg har jo lagt all kontroll over på andre folk. Jeg har gjort meg avhenging av andre for å være lykkelig i jula. Det er jo ikke sånn jeg skal gjøre lenger! Klart jeg liker å ha familie rundt meg. Ha kosetid med Sebastian. Våkne til en frokost med Morten. Men denne romjula er annerledes. Sebastian er annerledes, Morten er annerledes, jeg er annerledes. Så da er det naturlig at også jula blir annerledes! Jeg har derfor bestemt meg for at jeg skal starte hver dag uten forventninger. Det er veldig ulikt meg. Jeg har alltid hatt en plan, en ide om dagen eller enn forventning. Denna jula skal jeg jobbe med å glede meg over det jeg får. Da tenker jeg ikke på gaver. Men det jeg får av tid med andre. Og ikke minst tid med meg selv. Jeg får tid alene til trening, meditering, avslapping og turer. Det er jammen ikke gæli det heller! Pluss at jeg har fått noen bonuser! Jeg har fått slækketid med Sebastian. Skravletid med han og kjæresten hans. Hver kveld med Morten ved min side. Og besøk av gode venner.
Så når alt kommer til alt har ikke dette vært så ensomt som jeg fryktet. Jeg hadde bare lagt for mange forventninger i hjernen min til at jeg klarte å se det helt sånn. Jeg er rimelig sikker på at dette er en følelse mange kjenner på når deres søte små vokser opp og jula ikke er som den pleide. De skal rekke å leve sitt eget liv. Også i jula. Jeg falt tilbake til den tiden vi spiste frokost sammen før vi dro ut i slalombakken. Møttes til lunsj, sto litt mer, møttes til middag før vi avsluttet dagen foran tv’n. Det var jo det som var romjulen for bare litt siden. Jeg likte det. Nå er den annerledes, og det er ikke gæli. Ikke nå lenger hvertfall. Nå kjennes det bare ut som starten på den neste boken av livet vårt. Spennende!
En tredje ting som kan ha påvirket hvordan jeg opplevde førjulstiden er at jeg har tatt en avgjørelse. Jeg har bestemt at jeg er sterk nok til å klare livets motgang uten medisiner! Så jeg har begynt nedtrapping av min lille, men nødvendige dose mot tankekjør. Det er ikke sånn at jeg ikke lenger har tankekjør. På ingen måte. Her jobbes det på flere nivåer, med flere temaer og alt på en gang. Hjernen er som et ekorn Hammy. (Ref: Over hekken film) Den hopper rundt og oppdager stadig nye ting. Jeg faller ut midt i en samtale fordi jeg kom på noe annet, så noe fint eller hørte noe. Jeg er ikke kvitt tankekjør på noen måte. Men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke blir kvitt det av å gå på piller. Det bare undertrykker det. Og det har vært redningen for meg en god stund nå. Jeg har virkelig trengt de tablettene.
Mortens nye arbeidssted for sesongen
Heldigvis er det rett nedenfor leiligheten, så jeg kan gå innom han når jeg trenger et av hans smil 🥰
Ikke så lett å se, men han står foran stolpen og hjelper folk med heisen.
Men nå føler jeg at jeg er klar for å face det kjøret og lære meg å temme det. Jeg har fått utrolig mange nyttige verktøy den siste tiden. Jeg har til og med fått noen nøkler som rett og slett har åpnet noen hinder for meg. Så nå skal jeg takle dette ekornet som en mor takler en trassen treåring på sukkerkick i jula. Og jeg skal gjøre det uten medisiner. Foreløpig har jeg trappet veldig forsiktig ned. Det har gitt meg såre fingre, fordi jeg plukker ubevist på de, og en del mareritt/urolig søvn. Men det takler jeg faktisk helt greit. Målet om å slutte helt før nyåret har jeg strøket fra planen. Jeg må nok ta det litt mer gradvis enn jeg først tenkte. Litt for min del, men også for de rundt meg. Jeg blir litt mer slitsom å følge når jeg ikke tar de. Også blir jeg nok fortere stygg mot meg selv når jeg ikke klarer sortere tankene helt. Det blir jo naturligvis litt kluss når alle faner er åpne og kjører samtidig. Så jeg glemmer ting, gjentar meg selv og må spørre flere ganger om samme ting fordi jeg blei distrahert under svaret jeg fikk. Så det går saktere enn jeg håpet, men da blir det nok bedre! Tilslutt.
For neste år har jeg ingen spesielle forsetter, men jeg har en ide jeg har tenkt å gjøre. Jeg så den på Instagram, og bestemte med en gang at den skal jeg låne. Jeg skal ha en boks som jeg skal putte en lapp i uka oppi. På den lappen skal jeg skrive en koselig ting som har skjedd den uka. Så nyttårsaften 2024 skal jeg åpne boksen og lese om alt det morsomme og fine jeg opplevde det året. Høres ikke det sjukt gøy ut?! Det er jo nødt til å bli en herlig stund på nyttårsaften. Og en fantastisk måte å koble om hjernen til å fokusere på gode opplevelser hver uke.
Krukken jeg har laget for 2024
Kanskje du også har en kreativ måte å summere opp året ditt på? Hvis ikke, er du hjertelig velkommen til å bruke denne ideen som jeg har lånt. Kanskje jeg skal åpne krukken min den 1. desember isteden. For jeg tror faktisk det kan hjelpe meg til å sette pris på det jeg har og ikke stresse bort hele julegleden neste år.
Håper du sitter igjen med gode opplevelser etter denne romjulen og at du går inn i det nye året med nytt mot og optimisme 🤩
Skulle du ha vonde tanker er det alltid noen å kontakte. Enten det er noen du kjenner eller en organisasjon som https://mentalhelse.no/ Det er ALDRI feil å be om hjelp. Det er det tøffeste du kan gjøre for deg selv. Du fortjener å ha det bra! 🧡