Mer fra Magnus

• Hvordan kjennes angst ut for deg? Da tenker jeg på om du får noen fysiske reaksjoner.

Jeg er jo en værstefalls tenker, og jeg setter opp en slags problemstilling. Hvor jeg først har problemet, også stiller jeg meg spørsmål som er relevant eller som jeg kan tenke meg at kan gå galt. Som hva gjør jeg hvis det går galt? Også finner jeg svar på det spørsmålet, og da har jeg en trygghet, og dette gjør jeg utallig mange ganger eller helt til jeg føler meg trygg. Er ikke rart jeg blir sliten i hodet.

Når angsten kicker inn, så er det lett for KokoMagnus å overgå svarene mine. Selv om jeg vet at det ikke er farlig. Jeg blir skikkelig sliten uansett om jeg har hatt et anfall eller om jeg bare har overtenkt. Det føles ut som jeg har vært på en lang løpetur. Sliten i hele kroppen, for når jeg overtenker eller har hatt et anfall så anstrenger jeg meg veldig, selv om jeg ikke tenker på det.

• Får du panikkanfall? Hvordan føles det for deg?

Ja, men ikke på en stund. Har ikke hatt noen i det siste faktisk, men når jeg får et anfall eller når det bygger seg opp så jeg begynner å kaldsvette skjelve og blir veldig tørr i munnen. Det er faktisk helt for jævlig. Har ikke hatt så mange panikkanfall i det siste å det er fordi jeg tror at jeg klarer å lage meg nok tryggheter til at det ikke skjer. Og det har funka veldig bra for meg. Ikke at alt jeg bekymrer meg over for skal skje, men jeg blir trygg av å vite hva jeg skal gjøre hvis jeg skulle ha fått et panikkanfall. Noen ganger er det så ille at jeg ikke klarer å redde meg inn eller lage nok tryggheter. Og da går alarmen. 

Når jeg får et anfall så er det første jeg gjør å prøve å kontrollere angsten min, og finne en metode for å avlede hjernen og prøve å tenke på noe annet. Det er ikke alltid like lett. Jeg kan utsette et anfall noen ganger, men når jeg har kommet meg ut av en situasjon, så kommer anfallet i ettertid.Da føles det ut som at jeg har på skylapper, lyden utenifra lukkes fra ting og folk rundt meg. Og det går en liten krisealarm inni hodet mitt. Ja jeg vet det høres rart ut, men det er faktisk sant. Jeg bruker noen ganger metoder for å få hjernen på noe annet, f. eks noe jeg har lært hos psykolog, som å telle fra en til ti med bokstaver, som 1, A, 2, B osv. dette kan få hjernen din til å tenke på noe annet. 

Sånn jeg følte det inne på toget!

Hadde et tilfelle da jeg var i Frankrike da jeg skulle ta tog til Monaco. Det var drit varmt og masse folk. Jeg var usikker for dette i forkant, men jeg kunne ikke si jeg ikke turte før har jeg hadde prøvd. Vi kjøpte billetter til toget og nervene krøp seg innpå. Etter litt så trøkka vi oss på toget. Det var helt stappa! Ikke en eneste sitteplass og det var drit varmt. Dørene lukkes, og tankene kom med et knips. Det kicka inn, nå må jeg ut, nå får jeg panikk! Pappa ble også stressa og måtte gå vekk fra meg for å ikke gjøre meg mer stressa. Mens mamma og broren min sto der å snakka med meg sa jeg til mamma, ¨Nå må jeg ut!¨, mens jeg hyperventilerer. Og mamma tar meg i hånda og tar løpefart mot døra. Hun banka opp døra og vi kom oss ut før toget gikk. Det var først etter jeg kom ut av toget jeg fikk panikk, jeg klarte ikke å få kontroll på pusten. Jeg husker pappa ga meg en klem og sa «Det går fint vi er ute nå». Jeg husker den setningen skikkelig godt. Etter litt tid så kom det en dame bort og spurte om det gikk fint, og om jeg ville ha litt vann og en croissant.

I ettertid, har jeg faktisk aldri turt å ta tog siden. Men det er faktisk noe jeg må gjøre for å komme meg over det. Det er det som hjelper for å komme over ting du synes er vanskelig, selv om det er tøft, så funker det. Hvertfall for meg!

Familien min er best!!

• Jeg veit jo at du har hatt forskjellige bekymringer helt fra du var yngre, men hva trigger angsten din mest nå? 

Det som trigger angsten min mest nå, er når jeg ikke finner de trygghetene jeg må ha for å føle meg trygg. At butikken er åpen er et godt eksempel der. Jeg bruker butikker og folksomme steder veldig mye for å føle meg trygg. For hvis jeg skulle ha fått et anfall så løper jeg rett dit. Er ikke butikker åpne, så er det verre selv om jeg vet at folk da er hjemme. Det høres dritteit ut, men det hjelper for meg. Hvis ikke butikker er åpne så hjelper også bensinstasjoner, restauranter osv. jeg trenger bare alltid å vite at det er folk der.

Jeg snakker også med venner og familie for å kartlegge meg. Hvis jeg skulle ha vært alene hjemme for eksempel. Så spør jeg noen i familien om de er hjemme, også informerer jeg om at jeg skal være alene hjemme, også pleier jeg og spørre om jeg kan komme over hvis det er noe. Jeg gjør det samme med vennene mine.

Tips fra meg. Vær ute i forkant og lag dere sikringer for å kunne roe dere ned i forkant, også jobbe seg utover etter det. Det gjør det så mye lettere.

#delteproblemererhalveproblemer

#mennsmentalehelse

#guttergråterogså

#kokoMagnus