Jeg har blitt synlig!

Det er skikkelig rart å si, men jeg har blitt mer synlig. Før var jeg usynlig. Før var jeg ei som gikk i ett med inventaret. Ei som krøyp sammen og gjorde meg minst mulig. Ei som hadde dårlig holdning (den kan fortsatt bli bedre da😅) for å skjule brede skuldre og pupper. Ei som sjeldent tok ordet (bortsett fra med venner, da prater jeg non stop) eller snakket med ukjente. Ei som gikk inn i et rom eller en butikken uten å ha øyekontakt med noen.

Nå er jeg ei som stikker ut med fargerike treningstights, rakere holdning og like brede skuldre og tilstedeværende pupper. Jeg har faktisk gjort en innsats for å trene skuldrene mine. Jeg har de uansett. Mindre får jeg de ikke uansett hvor mye jeg prøver. Så da fant jeg ut at jeg kan like greit gjøre de trent. Kanskje de føltes mer riktig på meg da. Og det har funka! Jeg gjorde også en innsats i forhold til å snakke med fremmede. Så nå har jeg tilbrakt mange dager i restauranten hvor jeg har snakket med kjente og ukjente om hverandre. Jeg har fått nye kjente ved å gjøre det. Jeg blitt mer synlig!

Når jeg var på jobb på skolen hadde jeg selvtillit. Jeg var god i jobben og følte meg trygg der. Hjemme eller med venner og familie var jeg også mer selvsikker og trygg. Men nå har jeg funnet en trygghet i meg selv som gjør at jeg klarer å ta det med meg andre steder også. Som i restauranten eller på den lokale Kiwi butikken. Jeg snakker med de i kasse til og med nå. Noe jeg hatet i USA. 

Jeg får komplimenter! Flere av de. Ofte fra eldre mennesker som liker de fargerike treningstightsene mine eller de fargerike luene mine. Ei dame synes lua mi var skikkelig stilig og sa at oransje var en fin farge som jeg kledde godt. Hu sto jeg faktisk å pratet med om hvor herlig fargen oransje er i flere minutter. Det hadde jeg aldri gjort før i tiden!! Folk sier jeg ser glad ut. At jeg stråler lissom. Noen har til og med sagt jeg ser høyere ut! Sikkert fordi jeg går rettere i ryggen. 

Mye av dette har sikkert med at jeg har tatt et skritt ut i verden også. Jeg trivdes godt i Mortens skygge. Alt vi har funnet på har han frontet utad. Jeg har jobbet i kullissene og trivdes med det. Men i det siste har jeg tatt et skritt frem i lyset, ved siden av han. Dette med restauranten har nok presset meg til å gå enda mer inn for å finne ut hva jeg egentlig har savnet og gitt meg en liten påminnelse om hva jeg kjemper for. For det jeg kjenner på nå er en glede over å klare å være sosial. Jeg er egentlig et veldig sosialt menneske. Alle jobber jeg har hatt har vært i servicebransjen. Jeg har alltid vært glad i å være rundt folk og jeg elsker jo å snakke! Så dette jeg gjør nå har nok hjulpet meg til å finne tilbake til det. 

Samtidig kjenner jeg at jeg er annerledes nå enn før. Jeg er mer varsom med hvem jeg slipper helt innpå meg. Jeg er nøyere med å gi meg selv tid til å være sliten. Jeg er snillere med meg selv! Jeg prioritere rett og slett meg selv litt mer. Ting og folk som bare tar og ikke gir, blir satt litt på vent. Kostholdet er blitt en mer bevist ting og trening er moro, ikke et ork. Miriam 2.0 er rett og slett snart ferdig. Jeg har funnet ut at jeg fungere best hvis jeg har frihet, men trygghet. Jeg trenger ikke rutiner som låser hver dag, men jeg trenger trygghet. Alt jeg har gjort før har gjort meg trygg, men også begrenset utviklingen min. Nå som jeg har trygghet i Morten, jobb, økonomi og meg selv, kan jeg endelig nyte friheten. Sebastian er stor, så jeg trenger ikke være mamma fulltid lenger. Selv om jeg fortsatt blander meg over gjennomsnittet og bryr meg med det meste 😇 Derfor kan jeg faktisk nyte friheten. Jeg har funnet en måte å tjene penger på mens jeg beholder friheten til å gjøre det jeg ønsker ellers også. Jeg kan være med på turer. Jeg kan hjelpe venner og familie. Jeg kan spise måltider meg Sebastian så ofte han har tid. Jeg kan trene så ofte jeg vil. Ja, jeg må fortsatt justere dagene litt for å få til alt, men så langt klarer jeg det faktisk.

Så når folk sier jeg ser glad ut, at jeg stråler eller at jeg er tøff, så er det helt sant! Jeg er alle de tingene! Jeg er glad i meg selv. Jeg er stolt av meg selv. Jeg er trygg på meg selv. Jeg er synlig! Livet er skikkelig herlig og jeg nyter hvert øyeblikk! Fyller sekken full av minner, og blir sterkere for hver ting jeg bærer med meg. Nå føler jeg meg mye tryggere på at en eventuell nedtur kommer til å gå mye bedre enn noen av de forrige. For nå er jeg forberedt. Jeg her sikkerhetstau. Jeg har mange som sikrer tauet. Pluss at jeg har fylt igjen hullet litt, så det ikke er så dypt lenger. Så livet, jeg er klar for deg!!

Håper du føler deg sett noen ganger idag også. Hvis ikke, kan du gjøre endringer for å bli det. Som en mentalhelse refleksvest 🦺