Kan jeg styre tankene mine?

Meg som prøver å flytte boka med tankene mine. Det klarte jeg ikke

Det er kanskje ikke sånn tankekontroll jeg tenkte på da jeg skreiv overskrifta. Jeg leste nemlig om noe som kalles kognitiv tilnærming. Det går ut på å legge merke til de negative tankene og jobbe med å endre de. Det virket interessant nok til at jeg grublet litt videre på det. Jeg har jo en del negative tanker å øve på for tiden. Så jeg satte i gang. 

Og jammen virker det som det er noe i det. Det viser seg faktisk at det kan funke å ha fokus på det som er positivt og det du ønsker mer av i livet ditt. 

Jeg har prøvd dette en liten stund nå. Og hjernen følger det faktisk! Den skjønner at jeg trenger mer av det jeg fokuserer på og mindre av de vonde tankene. Jeg kan faktisk styre det. Til en viss grad. 

Jeg har jo hørt folk snakke om dette før. Jeg har bare ikke helt skjønt hvordan jeg kan bruke det i forbindelse med angsten. 

Jeg sammenlignet det med internett og cookies for å skjønne det bedre sjøl. For hver gang hjernen merker at jeg respondere på de vonde tankene, tror den at jeg liker de. Akkurat som når du søker etter noe på nett, så dukker det opp reklamer for det overalt etterpå. Hjernen tenker at det er akkurat det jeg ønsker mer av. Så den pøser på med sånne negative tanker. I stedet for positive. Og vips, så er jeg på full tur ned en negativ utforbakke som bare går lenger og lenger nedover mot kokoskapen. 

Men hvis jeg tar tak i den negative tanken, sier: ¨Hei du! Her skal jo ikke du være. Så nå får du reise videre¨, og så finner jeg ut hva jeg heller vil fylle tankene med. For eksempel så kan jeg tenke at jeg ikke er i så god form for tiden. Jeg trente og spiste bra før. Likte faktisk kroppen min. Så noen ganger nå kommer tankene om at jeg er tjukk, blubbete og lat. Da kan jeg faktisk velge hva jeg vil gjøre med den tanken. Før tok jeg den til meg, blei lei meg og enda mer sint på meg selv fordi jeg lar meg selv se sånn ut. Men nå dere! Nå har jeg finni ut at jeg skal jammen være snill mot meg selv jeg. Jeg er riktignok større nå enn for noen måneder siden, men jeg er jo fortsatt frisk. Jeg beveger meg fortsatt mye. Kroppen virker og funker som den skal. Så da velger jeg å ha fokus på det jeg! Min kropp er perfekt den. For den gjør det den skal, når den skal. 

Så plutselig har jeg skiftet fokus og styrt det dit jeg trenger det nå. For ved å tenke snille ting om kroppen min blir jeg faktisk motivert til å ta vare på den igjen. Jeg har så smått kommet i gang med trening igjen. Tatt et lite grep om kostholdet har jeg også. Bare for å rense ut litt guff lissom.

Jeg har som sagt prøvd dette tanke kontroll greiene noen uker nå. Det er ikke noe super rask magi som skjer, men det hjelper. Du kan tenke positive tanker og sende gode vibes ut i universet. Som: -Jeg kan det jeg skal snakke om på jobben idag- -Jeg liker klærne mine idag- -Folk rundt meg vil meg godt- - Jeg er smart- 

Alle sånn tanker vil feste seg i hjernen og gjøre at den ser etter disse tingene. Fordi du reagerer på de! Litt som placeboeffekten egentlig. Man kan tenke seg til å bli en optimist! 

Jeg har forresten også hatt som mål for dagen å se etter farger som gjør meg glad. Jeg blei veldig overrasket over hvor mye farger det var rundt meg den dagen. Fordi jeg ubevist så etter de!! Det er så gøy det!

Så med andre ord. Vi kan styre hva hjernen har fokus på. Om det er gule biler, ting som gjør deg glad, farger, snille ting folk gjør for deg eller hva som helst. Så er det det hjernen din kommer til å ha fokus på. Synes du synd på deg selv og dine vondter, har hjernene fokus på det. Gleder du deg over det som går din vei og at du våkner om morgenen, har hjernen fokus på det.

Det er ikke sånn at jeg nå våkner med et smil hver morgen og er kronisk positiv. På ingen måte, men jeg har startet! Jeg lærer meg å tenke på en annen måte. Det kommer gradvis og tar tid. Men jeg gjør det! Setter meg små dagsmål.

En dag var målet mitt å ikke stresse. Som i, ikke bli sånn høne uten hode stressa for ting som ikke trenger stress. (Det er et problem jeg har.) Og jeg klarte det neste! Men klokka 17.30 datt hodet av og jeg løp rundt uten å oppnå noe fornuftig. Når jeg skjønte dette, gråt jeg litt. Jeg hadde ikke klart det. Jeg feilet. Så tok jeg meg sammen og sa høyt: ¨Ja, ja. Så gikk det ikke idag. Flaks jeg kan prøve igjen i morra!¨ Det gjorde jeg. Og da klarte jeg det! 

Nå skal det sies at noen dager kommer jeg ikke på målet for dagen før litt utpå dagen. Så jeg tenker det sikkert er helt ok det også. Det er tross alt jeg som lager reglene for meg selv. Og alt dette her er bare mine tanker og opplevelser. Det er ikke noe jeg kan masse om. Jeg har ikke forsket på det og har heller ingen spesiell kunnskap om det. Men jeg veit hva som funker for meg. Og det deler jeg med deg. 

Så ta kontrollen folkens! Vær din egen lykkes smed, som det sies.