Hopphelg i Modum!
KokoMiriam som speider opp skiflyvningsbakken i Vikersund 🤩 Her skal jentene fly i helga 🥳
Jeg bor i Modum, og her er det hopp som gjelder. Vi har flere hoppbakker her, men vi har også en sykt svær bakke som hopperne flyr i. Det er faktisk ikke en hoppbakke, men en skiflyvningsbakke. Det er kjempe stas hvert år når det nærmer seg hopp arrangement i hoppbakken. Det er samme om det er Raw Air eller VM. Bygda blir gjort om for å tilpasse seg mengder med folk fra overalt. Det er kjempe stas!! 🥳 For de som ikke plages av forandring. 🫣 For de (les meg) er det litt mer stress. Det betyr nemlig at butikkene er litt fullere av folk, gatene litt fullere av biler. Veier blir stengt. Nedlagte utesteder våkner til liv. Men dugnadsånden herjer vilt! Og det er fantastisk å se hvordan folk trår til! Samtidig er det vanskelig å forholde seg til at ikke alt er så rolig og vant. Til og med skoledagen til de eldste tilpasses hopp programmet. De må jo få være med de også!
Så selv om det er helt rått å se hvordan alle stiller seg om og blir med når denne store helgen nærmer seg, så er det også en helg jeg frykter. En ting er stengte veier og mer folk. Men jammen er Morten frempå og ser sitt snitt til å ivrig oppmuntre meg til å benytte anledningen til en aldri så liten utfordring.
Jeg har vært med i bakken de siste åra nemlig. Det er kjempe gøy!Første gangen var Morten frivillig der og jeg kunne snike meg rundt med han når det blei for mye. Etterhvert har jeg jo blitt mer og mer kjent i anlegget og føler meg trygg nok til å ferdes på egenhånd. Så det var hele tiden meningen at jeg skulle opp i år også. Jeg vil jo gjerne være med på denne folkefesten!
Nytt av året er at Morten ikke vil legge en plan med meg!! Jeg må derfor gå inn i dette uten et tidsskjema og en plan på hvem, hvor og hvordan! Jeg har altså ingen konkret plan. Morten kan hente meg når festen er over. Det er alt jeg veit! Det ser for øyeblikket ut som jeg faktisk må ta BUSS også! Den bussen som kjøres stappfull av folk, på veier som svinger seg langs stup bratte skråninger. Inn mot hoppsenteret som er smekk fult av folk uten intimsone.
Jeg veit jeg høres bortskjemt ut nå! Men det er fordi jeg er det! Men ikke i år. I år skal KokoMiriam få kjenne på motstand fra sosialeMiriam. Hu som digger å være der det skjer! Det er hvert fall det jeg overbeviser meg selv om i det jeg skjønner at det ikke nytter å trygle Morten om mer idag. Jeg har fått gjennomslag for en tur opp ikveld for å se hvordan det er lagt opp i år. Så får vi se åssen dette tar i vei. 😬
Oppdatering om hvordan det gikk kommer søndag kveld. Så fremt jeg ikke ligger i fosterstilling og slipper ut stresshormoner da.