Jentetur i regi av: meg!
Jeg har ikke vært på mange jentetur i mitt liv. Som mor i tidlig 20 åra, blei det ikke mye av det i ungdommen. Senere fikk jeg jo litt utfordringer rundt dette med angst da. Det gjorde det jo ikke så lett å gjøre noe i perioder. Men jeg har heller ikke vært ei jente som har ei bestevenninne i voksen alder. Jeg har hatt venner og kompiser, men ikke en venninnegjeng lissom. Det har jeg fått de siste åra. Jeg har fått flere gode venninner! Det er sykt moro! Flere av de kjenner hverandre, så jeg føler jeg er med i en gjeng av venninner. For meg har ikke det vært vanlig før. Og jeg har egentlig ikke savnet det. Nå har jeg fått det. Og jeg vil aldri være uten det igjen!!! To av disse venninnene er søstre. De er gale, oppfinnsomme, unike, akkurat passe tålmodige til å ha meg med på fjellturer og enormt empatiske. På sine individuelle måter vel og merke 😅 De finner alltid på noe, samtidig som vi kan gjøre ingenting sammen. De har hjulpet meg gjennom mye. Det siste nå er denne jenteturen jeg har delt litt om på sosiale medier. Nå skal dere få hele historien.
Som nevnt over her er ikke jenteturer noe jeg har gjort mye. Og som dere kanskje har skjønt, er jeg ikke den som farter mye uten Morten. Men med disse to støttespilleren med på reisen, og Morten med i planlegging og deretter tilgjengelig på telefonen, har jeg nå planlagt, gjennomført og MESTRET enormt mange ting denne helgen!! Nå skal dere få høre!
Jeg har planlagt en reise for oss tre, og de har ikke vist noe annet enn datoen! Så jeg har ikke kunnet spørre de om hva de vil og ikke osv. Jeg tok bare hensyn til meg selv og hva jeg trodde kunne være gøy.
Jeg tok tog hele veien til Bergen!
Jeg sjekket inn på hotellet!
Jeg tok Fløibanen opp alene!
Jeg sjekket ut av hotellet!
Jeg fløy hjem fra Bergen! MED FLY!! Dvs at jeg sjekket inn, leverte bagasje, gikk gjennom sikkerhets kontrollen (blei så klart flagget og tatt til side 🤷♀️) før jeg fløy de 45 minuttene det tar til Gardermoen.
Alt dette gjorde jeg uten Morten!! Jeg hadde enormt mye støtte i mine venninner, men siden de ikke viste om alt, kunne jeg ikke rådføre meg og støtte meg på de hele tiden. Ikke tro at jeg ikke gjorde det i det hele tatt! For det gjorde jeg skikkelig!! Jeg hadde ikke klart noe av det uten akkurat disse to ved min side! Den evnen de har til å forstå og støtte, uten å gjøre det vanskelig er uunnværlig for meg akkurat nå. Jeg vil så gjerne klare masse. Og fort! Men det tar tid og jeg trenger hjelp.
Så Synnøve og Christie! Tusen sykt masse takk for at dere er dere!! Det var en reise som betydde idiotisk mye for meg! Jeg er vilt stolt av meg selv!! Og det er mye fordi jeg hadde dere med som (veit ikke helt hva jeg skal kalle det, så jeg går for det første som datt inn i hodet mitt) distraksjoner fra KokoMiriam! Dere er verdifulle og jeg digger dere.
Til dere andre som leser dette. Finn deres distraksjoner og bruk de! Jeg mistenker at det er litt givende å være noens distraksjoner innimellom. Hvert fall sier Morten at det er greit stort sett 😇