Jeg trenger hjelp, og det er greit!
Selvstendig, men glad for hjelp.
Her har jeg et lite panikkanfall rett etter vi kom på flyplassen. Morten er som vanlig tålmodig og omtenksom 🧡
Selvstendig kvinne her ja 🙋♀️ Som av og til trenger hjelp…. Hvorfor skulle jeg føle det som et nederlag? Jeg liker å klare ting sjøl. Litt som en trassen treåring. Men jeg er så glad for at jeg har mange rundt meg som hjelper meg når jeg trenger det. Så hvorfor føler jeg at jeg må spørre om lov til å be om hjelp. Jeg sier nemlig ofte «kan jeg spørre deg om en tjeneste?» Hvorfor spør jeg ikke bare? Jo, fordi jeg føler at jeg legger en byrde på de. Fordi det jeg skal be om er en belastning på de. Men hvis noen spør meg om noe, blir jeg kjempe glad! Takk for at du lar meg gjøre dette for deg! Takk for at du gir meg muligheten til å vise deg at jeg bryr meg om deg! Derfor har jeg begynt å jobbe med det å be om, og ta imot hjelp. Det viser egentlig bare at jeg har skjønt at: 1 det er ikke nødvendig å klare alt alene. 2 det er morsommere å gjøre det med noen. 3 det kan faktisk være med på å gjøre dagen dens litt bedre. For all del, jeg skal ikke slutte å gjøre ting sjøl! Absolutt ikke. Men jeg skal ikke kvie meg for å be noen om litt hjelp av og til.
Et annet hjelpemiddel jeg har tillatt meg på denne reisen, er beroligende medisiner. Jeg skriver medisiner fordi det er akkurat det det er. Jeg er egentlig ikke fan av sterke vanedannende medisiner. Jeg pleide å tenke at de bare var et lite plaster på et blødende sår. Og det føler jeg til en viss grad fortsatt, fordi jeg synes man skal behandle årsaken og ikke bare dekke over symptomene. Men nå har jeg begynt å se på de som et kompress på det blødende såret. Sånn at man kan se hva man har å jobber med. En person i seriøse smerter klarer ikke noe hvis ikke symptomene holdes i sjakk for en stund. Eller ei koko dame klarer ikke reise fra alt trygt, på en god måte, uten noe å roe ned kokoskapen med innimellom. Så jeg har tatt imot noen valium fra legen og tenker å bruke de for å holde blødninger i sjakk under reisen. Da kan jeg nemlig fokusere på her og nå og faktisk oppnå målet med reisen. Fylle sekken drit full av gode, morsomme, positive og spennende opplevelser utenfor hjemmet mitt!
Så nå sitter jeg på hotellrommet vårt i Boston. Jeg har sovet godt og lenge etter en fin flytur. Flyturene er litt vanskeligere enn resten av tinga jeg gruer meg for. Fordi jeg har ingen kontroll på hvordan den skal være. Trodde jeg! Men når jeg tok en valium kvelden før og en mens vi mellomlandet, klarte jeg faktisk å tenke rolig for det meste. Jeg fikk noe små «dette klarer jeg ikke!» øyeblikk, men ingen store panikkanfall eller gråtekuler. Faktisk fikk jeg flere «fy fillern dette er helt rått!» øyeblikk. Derfor blei nok dette den beste flyturen jeg noen gang har hatt. OG den ga meg en følelse av positivitet. Jeg kommer til å klare dette!! Faktisk klarte jeg å nyte mye av det også 🤩
Jeg skal ikke begynne å ta valium hele tiden, men bare fordi det ikke er sånn jeg tenker at jeg vil klare det. Samtidig har jeg fått en ny forståelse av denne type medisiner. Er det ikke gøy at vi kan lære nye ting hele tiden?!
Nå skal jeg snart ned til frokost før vi skal utforske området her litt. I morra er det videre mot Minneapolis. Håper du har en digg dag 🤩
Forresten, jeg poster mer på sosiale medier nå enn tidligere. Så hvis du vil oppleve øyeblikk med oss, kan du finne KokoMiriam på både Instagram og Facebook. Bare klikk på ikonet til Facebook eller Instagram øverst eller nederst på dette innlegget.