Hva gjør jeg nå?
Nå går friåret mitt mot slutten. Jeg har snart hatt permisjon et år. Invitasjon til avslutninger og sommerfester tikker inn. Snart er dette skoleåret over. Jeg sa jo opp jobben i vinter og viste derfor at jeg ikke skulle tilbake. Men jeg la jo ikke noen langsiktig plan for hva jeg skal gjøre videre. Jeg skal drive restauranten en stund til. Den krever fortsatt fult fokus. Men skal jeg gjøre dette resten av livet? Sansynligvis ikke. Jeg vil jo komme i gang igjen med nettsider. Det har blitt satt på vent så lenge. Jeg vil reise litt mer også. Jeg likte å leve livet i nuet og ikke ha faste rammer. Selv om det kan vippe meg av pinnen innimellom 😅 Men hva skal jeg gjøre videre? Hva har jeg lyst til å fylle tiden min med?
Morten og jeg har det bedre nå enn vi har hatt på lenge. Jeg er mer tilstede og mer utadvendt enn på mange år. Den endringen vil jeg beholde! Så noen av endringene vi har gjort i livet vårt, er nok kommet for å bli. Som å leve i kortere perioder. Ikke planlegge for alltid og evig fremtid. Så lenge vi er sammen, kan vi takle det meste. Som vi har gjort med denne restauranten. Det har tatt helt av! Vi har masse gjester og ansetter stadig flere folk. Det var tydeligvis veldig etterlengtet med en restaurant av denne typen i Vikersund. Så vi har mer å gjøre enn jeg noen gang trodde. Jeg har fått testet meg på utrolig mange måter. Og det beste er at jeg takler det!! Jeg klarer å stå i det. Jeg har Morten som støtte, men jeg er sterk sjøl også! Jeg får det til! Jeg har til og med begynt å sette pris på tid alene. Fordi jeg liker meg selv og kjenner at av og til er behovet for å koble ut alt og alle der. Så da gir jeg meg selv det. Jeg gir meg også skryt da. Skryt for å ha klart å snu meg selv så rundt at jeg takler livet på denne måten. Alt jeg måtte gjøre var å ta vekk alt, kjenne etter hva jeg savnet og putte det tilbake i livet mitt. En skikkelig reboot. Dette har gjort at Morten har fått tilbake litt egentid også 😅 Rimelig sikker på at han setter pris på det 😇 Vi har endret oss begge to, men til to mennesker som passer enda bedre sammen. Nå er bare spørsmålet- Hva vil disse to menneske gjøre sammen neste gang?
Ikke godt å si, men det innebærer nok mat ja 😅😂
En ting jeg veit hvertfall, er at jeg aldri kommer til å angre på noe av det jeg har gjort dette året. Det har vært livsendrende og livsnødvendig. For den Miriam jeg var, var ikke på noe bra sted. Jeg trengte å endre ting for å komme meg til det stedet jeg drømte meg til. Det stedet hvor jeg er trygg nok i meg selv til gi meg selv det jeg trenger. Både fysisk og psykisk. Trening er ikke lenger en medisin for å takle livet. Det er en vane som gjør meg glad. Får jeg ikke trent den dagen, er ikke det en krise lenger. Jeg MÅ ikke, men jeg vil. Hverdagen nå er så ustrukturert at jeg ikke forventer struktur, så endringer er bare vanlig hverdag nå. Mot før hvor jeg måtte vite alt og følge rutinene ellers fikk jeg panikkanfall. Livet nå er lettere og morsommere. Og jeg digger det!
Neste jeg må ta standpunkt til nå er denne bloggen… Vil jeg fortsette å skrive? Vil jeg fortsette med ukentlige innlegg? Skal jeg begynne å bare dele de tingene jeg klør etter å dele og heller bruke mer tid på sosialemedier? Jeg er ikke sikker! Og det er litt irriterende. Jeg tenker at det er en tid for alt, samtidig kjenner jeg at å ha denne typen ¨dagbok¨ har vært veldig godt og nyttig for meg. Også er det jo noen av dere som har kjent at det har vært godt og lese at andre har det sånn også. Jeg har hvertfall kommet frem til at jeg ikke skal lage innlegg på bloggen for å holde rutinen, eller fordi jeg føler meg forpliktet til det. Så jeg kommer ikke til å fortsette med å legge ut hver søndag. Jeg kommer til å legge ut når jeg har noe å dele, eller når jeg kjenner jeg må få noe ut av hjernen og ned på arket. Også håper jeg at Magnus deler litt av og til, og kanskje noen av dere har lyst til å dele noe også. Sånn som Anne Stine gjorde.
Så fremover blir det usystematisk posting på bloggen 🤪 På Facebook og Instagram kommer jeg til å fortsette som før. Jeg tror ikke dere helt skjønner hvor utrolig langt jeg har kommet som klarer å ta denne avgjørelsen sånn som dette! Jeg har ikke drøftet det med noen. Jeg har ikke hørt på andres meninger. Ikke en gang Morten. Jeg har bare bestemt meg for at jeg ikke vil gjøre det som en fast rutine og det er godt nok. Jeg gjør det jo mest for meg selv, så da er det jo ikke noen andre som skal bestemme heller da. Fy fillern! Nå er jeg tøff!!
Ønsk meg lykke til! For nå tar jeg bort enda en rutine jeg har lent meg på!! 🙈 Og husk at det er fortsatt lov å dele med meg, selv om det ikke skal legges ut noe sted 🤓 Ta et valg kun for deg selv idag! Det er du verdt! 🧡