Førti, fit og freidig!
Noen skrytebilder fra det siste året.
De fleste har sikkert hørt utrykket ¨førti, feit og ferdig!¨ Det har jeg også, men jeg tenkte at jeg skulle droppe å bli det! Ikke førti asså!! Det vil jeg bli! Det blir jeg idag faktisk! 🥳 Men jeg ville ikke bli ¨feit og ferdig ¨ delen av det. Så jeg satte meg som mål å ha sixpack på 40 årsdagen min.
Det har jeg ikke helt fått til 🙈 Men jammen har jeg klart å bli fit nok til at jeg er fornøyd. Det har vært en stor del psykiske utfordringer på denne reisen også. Jeg har feks trent i gruppe. Med andre folk lissom. Som i svettedråpe avstand til og med! (Da har det vært venninnene mine og ikke vilt fremmede da, men likevel 😅) Pluss at jeg har måttet legge vekk fokus på vekt og heller fokusere på mål, følelse og syn for å vurdere min fremgang. Jeg har måttet akseptere at det er deler av kroppen min som ikke like lett kan endres til det jeg trodde jeg ville. Som brede skuldre feks. Så jeg gikk løs på de med tunge vekter og gjorde de litt mer muskuløse i stedet . Hvorfor ikke? De er jo der uansett!
Jeg har fått til å starte en fysisk prosess som jeg er fornøyd med. Og hvem vet, kanskje jeg klarer sixpack til femtiårs dagen.
Den freidige delen er vel mer psykisk. Der har jeg skikkelig startet en prosess jeg er fornøyd med. Jeg har gått løs på livet med nytt mot og ny giv! Jeg bestemmer selv hva jeg vil ha ut av livet. Før gikk jeg som regel minste motstands vei. Følte at jeg hadde krav på ditt og krav på datt, men gjorde ikke noe for å få det.
Nå tar jeg det! Samtidig som jeg har innsett at det er ikke så mye jeg føler jeg har krav på lenger. Jeg tar mye mindre ting for gitt. Samtidig får jeg mye mer enn jeg gjorde før. Og det tror jeg har med hvordan tankene mine fungerer nå.
Jeg ønsker meg ting eller muligheter, legger til rette for å få de inn i livet mitt og så går jeg ut på jakt etter det. Jeg ser bevist etter det. Mens noen ting/muligheter viste jeg ikke at kom til å gjøre endringer i livet mitt før de har gjort det. Og da har jeg fått de fordi jeg var åpen og nysgjerrig.
Jeg ser at det virker som en veldig Kumbaya måte å tenke på når jeg skriver det her, men det er noe i det! Det må være en viss balanse! Jeg gir ut det jeg ønsker inn. Da putter jeg det først ut i verden så det blir et overskudd og så kan jeg få det tilbake. (Funka forøvrig ikke med sixpack men.…)
Jeg har hvert fall blitt førti år nå. Jeg føler meg mer fornøyd med livet og faktisk mye mer i kontroll over det nå enn før. Så da er jeg egentlig fornøyd jeg!
Så får vi se hva som skjer når jeg blir femti… 😬