Ferdig som flink pike!
Jeg har lenge vært veldig opptatt av at alle skal like meg. Alle skal synes at jeg er fantastisk på alle måter. Synes de ikke det, har jeg gjort noe galt. Og det må jeg fikse umiddelbart. Det å skulle serve alle alltid har gjort at jeg har sluttet å serve meg sjøl. Jeg puttet meg selv på vent eller undergravde min egen verdi. Jeg kan huske et par ganger som jeg har tatt et totalt egoistisk valg. Men stort sett gjør jeg ting for at andre skal like meg. Ikke tro at jeg ikke er egoistisk nå, for det er jeg. Jeg kan ha perioder hvor jeg utelukkende ser meg sjøl og snakker om meg sjøl og dekker mine egne behov. Men det er mest her hjemme. Og det er mest når jeg er slem med meg selv og har trøkka meg sjøl så langt ned at jeg ikke klarer se noen andre fordi det er for mørkt. De periodene er jeg nok egoistisk, men på en helt annen måte. Det å gjøre noe bare for meg sjøl, fordi jeg har lyst eller trenger det, det er jeg ikke så god på. Det skal jeg bli bedre på nå.
Så nå er det slutt på flink pike som alltid sier ja. Jeg skal av og til si nei, men jeg kommer til å fortsette å stille opp for folk! Skal ikke bli helt eremitt. Men jeg skal si nei, hvis jeg ikke orker, vil eller egentlig har tid. Jeg skal ta valget basert på mine egne ønsker. Ikke hva jeg tror den andre vil jeg skal gjøre. Jeg skal også svare det jeg mener er riktig, ikke det jeg tror den andre ønsker jeg skal svare. Så hvis du spør meg om du er fin i den kjole, vær forberedt på et ærlig svar 😂 Neida, jeg skal beholde filterene jeg har lært meg. Jeg skal ikke begynne å forærnærme folk eller truge min mening på andre. Jeg skal bare ta litt mer hensyn til meg selv. Kanskje jeg klarer å lette litt på det presset jeg har satt på meg selv! Jeg har nemlig teit høy forventninger til meg selv. Og jeg har basert de på det jeg TROR andre forventer av meg. Og som den flinke piken, har jeg så klart lagt på litt ekstra så jeg er sikker på å ikke skuffe. Skuffe folk er den værste følelsen! Jeg liker det ikke i det hele tatt. Så har pleid å ignorere mine egne behov for å ikke skuffe andre. Det har gjort at jeg til slutt har begynt å tro at alle andre er mer verdt enn meg. For det er jo det jeg sier til meg selv hele tiden. «Neida, Miriam. Det de sier er viktigere/riktigere, så gjør det isteden du.» Og det er jo ikke snilt mot meg selv. Jeg kan jo mene noe riktig jeg også. Jeg kan gjøre det bra og jeg kan klare det meste.
Jeg hadde ikke stått på hodet siden jeg var barn! Her gjorde jeg det for første gang, en kveld etter jeg hadde trent. Og jeg gjorde det kun for meg, men som dere hører er Morten like stolt av meg som jeg er av meg selv 🥰
Derfor har jeg bestemt at jeg skal ta litt hensyn til meg sjøl. Som feks. kan jeg si ifra om noen jeg går på tur med går for fort for meg. Eller jeg kan takke nei til en invitasjon fordi jeg ikke orker være sosial akkurat da. Jeg kan si ifra om noen sier eller gjør noe jeg ikke liker også. For jeg fortjener jo like mye respekt som det jeg gir andre. Det skal jeg prøve å ha litt fokus på de neste månedene. Det tar nok litt tid å lære det av meg igjen, for jeg har gjort det noen år nå. 😅
En annen ting jeg skal ta tak i er det at jeg har kommet til et punkt hvor jeg også desperat ønsker å innfri alle ønsker min fantastiske SMARTKLOKKE har!! Hvor sjukt er ikke det lissom! En klokke!! Den sier at jeg burde reise meg opp, så jeg reiser meg opp. Den sier at jeg kan ennå klare å fullføre ringene, så jeg går en tur eller noe annet som brenner nok kalorier og er nok treningsminutter til at ringene lukker seg og klokka gir meg ros for god innsats. Klokka var en gave jeg fikk til jul i 2020. Jeg ønsket meg den veldig og er utrolig glad i den. Men presset jeg gir meg selv fra denne lille tingen er ikke lett. Jeg slutter alle tre ringene hver eneste uke! (oppreist, trening og bevegelse) Det er snart 150 uker! Jeg har klart månedens utfordring i 26 perfekte måneder, av totalt 34 måneder. Det er 8 måneder jeg ikke har gjort akkurat det dette lille armbåndsuret har bedt meg om. Det er helt sykt hvor avhenging jeg er av å fullføre de. Jeg blir stressa av å ikke klare det. Jeg har gått tur mens jeg er syk for å lukke ringene. Så nå lurer jeg på om jeg skal bryte streaken snart. Bli ferdig med det. Det er ikke lett asså! Jeg klarer kanskje å droppe de månedlig utfordringene. Hvertfall ta presset av fra de og heller ta det litt tilfeldig. Men de perfekte ringene i snart 150 uker…. Det blir ikke lett!
Oppmuntring fra min lille venn. Samt noen av utmerkelsene den fristet nok med til at jeg trosset alt for å klare det.
En annen ting jeg måtte stoppe meg selv fra, var Duolingo. En språk lære app. Jeg begynte med italiensk på den. Der stoppet jeg meg selv på 1000 dager. Jeg var helt panisk opptatt av å få inn en økt om dagen. Jeg hadde alarm på telefonen så jeg ikke skulle glemme det. Klokka 18.00 hver dag. Problemet er jo at jeg ikke alltid sitter hjemme klokka 18.00 hver dag. Så jeg måtte huske å gjøre det før jeg dro på sosiale ting i helgene. Glemte jeg det, kunne jeg fint finne på å sette meg på do. Det er rimelig spesielt å sitte på et offentlig toalett og snakke italiensk inn i telefonen så lavt du bare kan. Jeg ville jo ikke virke rar heller… 🙈 Men det skjedde flere ganger. Jeg hadde noen kurs jeg kunne godt, så jeg kunne ta de bare for å få det fullført merket fra appen min. Kunne jo ikke skuffe telefonen heller må vite!
Denne fikk jeg mens jeg var hjemme faktisk. Ikke på et offentlig toalett 😅
Ingen av delene var fordi jeg ville gjøre det. Jeg MÅTTE! Jeg hadde jo startet, så da var jeg jo forpliktet til å gjøre det. Jeg kunne jo ikke bare skuffe den stakkars appen eller klokka som ikke gjorde noe galt. Den ville jo bare at jeg skulle … litt til. Og det er det jeg vil slutte med.
Jeg gjorde ting fordi jeg måtte. Ikke fordi jeg ville. Det startet sånn, men så tror jeg at jeg har forpliktet meg til å alltid gjøre det. FEIL! Jeg kan bestemme om jeg vil og når jeg vil. Så snart skal jeg ta en dag hvor jeg ikke lukker ringene. Også skal jeg tenke gjennom hva jeg vil før jeg sier ja ut av forpliktelse til andres forventninger. Forventninger jeg ikke egentlig veit om de har, men som jeg antar at de har.
Jeg skal huske på at jeg er viktig og mine meninger, tanker og ønsker er viktige de også. Jeg er et verdifult menneske som fortjener akkurat det samme som jeg er villig til å gi til andre. Så fremover blir det selvskryt og gode ord om mine tanker, ideer og følelser. Det håper jeg virkelig du prøver også. For du er temmelig verdifull du og.