Det er flest hverdager
Jeg har jo endret på jobb situasjonen min. Jeg har generelt endret på livet mitt og hva jeg fyller dagene med. Dette annerledes året er godt over halvveis ferdig og jeg har nytt hvert minutt av det (hvertfall prøvd). Noe har jeg nytt i ettertid vel å merke. Kun fordi det har tatt litt tid å skjønne hvordan jeg skulle nyte de vanskelige minuttene. Jeg har øvd på så mye de siste månedene at det er helt vilt å tenke på at jeg ikke har gjort disse tiltakene før nå. Hvorfor ventet jeg? Hva ventet jeg på? Svarene tror jeg er at jeg ventet på bunnen. Jeg trengte den for å klare å sparke fra og komme meg oppover. Hvorfor, tror jeg kun var fordi jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre før jeg hadde fått alle erfaringene om hvordan jeg ikke ønsker å ha det. Jeg tror veldig mange av oss har flere bunner. Noen bunner er falske bunner og gir deg ikke nok sprett til å komme langt nok opp, så du faller bare ned igjen og da faller du litt lenger. Noen folk har sikkert også dypere bunner enn andre. Vi er nok like individuelle der som på alt annet i livet. Poenget er at du treffer din personlige «nå har jeg fått nok drit» bunn. Den er ofte en bunn som du må bli litt på for å finne hva som er opp og ned. Hvor det er best og sparke fra. Hvor du kan ta tak i for å dra deg videre opp. Det er den bunnen hvor du kjenner at dette er for mørkt for noen å overleve. Enten så blir du der for alltid, eller så blir du så mørkeredd at du samler alt av krefter for å komme deg opp til lyset.
Jeg traff min, og den fikk meg opp og ut i lyset. Her i lyset trives jeg skikkelig. Jeg har mer overskudd, mer følelser og mer livsglede. Jeg har gjort endringer som har hjulpet meg med å lære mer om meg selv. Jeg har for eksempel finne ut at jeg er skikkelig flink til å lære meg nye ting. Ikke skoleflink, det har jeg aldri vært, men skaffe meg kunnskap som er relevant til akkurat det jeg driver med for tiden. Utfordringer er fortsatt vanlig. Som tidligere i uka da nabohuset brant. Da jobbet jeg, med alle mine nye verktøy, for å overtale meg sjøl om at jeg ikke måtte dra til Morten for å være trygg. Jeg kunne være trygg med meg selv. Det klarte jeg! For 1 år siden hadde jeg aldri klart det. I tillegg har jeg jo nå mye mer følelser. Jeg tillater meg å ha de, så de kommer mer frem. Dvs at jeg gråter når jeg tenker på hvor vondt det må være for de som mistet så mye. Det er også en ny ting for meg.
Det er ikke hverdag, for å si det sånn. Hvertfall var det ikke det. Hverdagene min nå er så innmari annerledes fra hva den var i februar i fjor. Da jobbet jeg 4 dager i uka på skolen, en dag i uka for Morten. Jeg hadde faste, rigide rutiner som det var fryktelig om noe endret på. Det kunne være knusende om jeg hadde planlagt at jeg skulle ha på et antrekk, men så sølte jeg på det på morran. Eller at jeg kom på jobb og noen sto på en av de parkeringsplassene jeg likte best å bruke. Da blei hele dagen ruinert. Ingenting gikk riktig. Det var hverdag for meg før. Nå våkner jeg noen dager og ikke er helt sikker på hvilken dag det er 😅 Jeg sendte feks melding til Stine, venninna mi, og spurte om vi fortsatt skulle møtes imorra. Hu var lettere forvirret fordi vi hadde avtalt mandag. Og jeg sendte melding på lørdag. Hele den lørdagen var jeg overbevist om at det var søndag. Jeg har dager jeg våkner og må kikke meg rundt for å huske om jeg er hjemme eller på Geilo. Tenk det! Jeg takler det å veksle mellom to steder å bo, uten store vansker.
Jeg lærer nye ting, får til nye ting og gleder meg over nye ting. Som å lage nettsider eller få flere klikk på bloggen. Det er veldig stas ☺️
Så hverdager er blitt byttet ut med dager rett og slett. Jeg jobber i helger og kvelder. Ja, jeg jobber til og med sjukt tidlig på morran. Alt fordi jeg har forandret min innstilling til livet og hva jeg fyller det med. Jeg fyller hver dag med det jeg føler jeg trenger den dagen. Fordi hver dag er en fest 🥳 Så klart jobber jeg selv om det ikke er på toppen av ønskelista over gjøremål den dagen. Men jeg setter av tid til noe for meg selv hver dag. Trening, yoga, legetime, gåtur, sosialt, god mat. Ja dere skjønner tegninga. Også putter jeg fokus mitt på det. Det har gjort at jeg kjenner en glede hver dag. Ofte også en mestring. Enten fordi jeg har klart noe, gjort noe eller bare fordi jeg ga meg selv noe. Hvis jeg dropper trening fordi jeg er stresset, kan jeg bli litt irritert på meg selv. Ikke fordi jeg ikke trente, men fordi jeg ikke prioriterte meg selv. Jeg er jo viktig jeg også. Så da gir jeg meg selv en gåtur eller en yoga økt før jeg legger meg.
Tilfeldig valgte bilder fra hver måned i 2023. Hverdager rett og slett.
Denne nye måten å leve livet på har gjort så mye godt for meg. Nettopp fordi den gjør hverdager til noe gøy. Jeg har fått mindre dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til på jobb eller hjemme feks. Mindre negative tanker om meg selv fordi jeg ikke klarte å se at jeg var god nok. Å har jeg skjønt at jeg er god nok sånn jeg er. Jeg stoler på at de som viser meg at de liker meg, faktisk gjør det. Samtidig som jeg jobber med å ikke måtte være avhengig av andres godkjenning for å føle meg god nok. Det kommer sikkert etterhvert 🤞🏼Jeg er fornøyd med å ha klart å fylle livet mitt med hverdager som gir meg glede, oppturer og mestring. Hvertfall i hovedsak 😅
Har du lyst til å gjøre en endring i livet? Da kan jeg skikkelig anbefale å ta en kikk på hva du fyller livet ditt med, og hvem du gjør det for. Er det ikke drømmen din eller for deg selv. Da bør du endre det fortere enn en pingvin sklir ned Magasuget i Bø Sommerland. Fordi det fortjener du så sjukt! Livet er for kort til å være halvveis noen ting som helst. Lev det fult ut og lev det for deg! 🧡🧡🧡🧡🧡