đ„ł Bloggen har bursdag đ„ł
Dette er et utdrag fra slutten av mitt fĂžrste innlegg.
Vi skal ikke vente lenger! Vi kan, og skal dra pÄ tvers av USA neste hÞst. Vi kan, og skal jobbe i et skisenter neste vinter. Vi kan, og skal bli med pÄ prosjekter som fyller livsgledetanken vÄr.
Det er den beste avgjÞrelsen jeg har tatt pÄ lenge! Det skremmer meg faktisk ikke en gang. Jeg veit det kommer til Ä by pÄ utfordringer fordi jeg ikke kommer til Ä ha kontrollen pÄ alt hele tiden. Jeg skal ikke tilbringe mesteparten av tiden min i det trygge hjemmet mitt. Jeg skal ikke dra pÄ den trygge jobben jeg kjenner sÄ godt. Jeg skal ikke spise maten jeg kjenner best. Jeg skal ikke omgi meg med de trygge gode folka mine.
Jeg skal dra bort fra alt dette! Jeg skal omfavne den angsten jeg har pĂ„stĂ„tt at jeg har eid hele tiden. Jeg skal skvise den som en unge skviser en kosebamse! Jeg skal se den rett i Ăžya og si: šHold fĂžlge med meg hvis du klarer!š for nĂ„ er det faktisk jeg som bestemmer! Jeg kommer sikkert til Ă„ grĂ„te, kaste opp og hate livet i starten, men jeg tror dette kan vĂŠre starten pĂ„ starten for meg. Jeg skal ha med meg Morten hele veien, og da klarer jeg alt. Forskjellen nĂ„ blir bare at vi mĂ„ ta scenarioene NĂ R de kommer og ikke FĂR de kommer. Jeg skal lĂŠre meg hvordan man lever livet. Virkelig lever det! Ikke bare er i det. Det kommer til Ă„ bli tĂžft, men det blir verdt det. SĂ„ fĂ„r jeg bare hĂ„pe jeg er sĂžt nok gjennom det hele til at Morten holder ut med galskapen.
Det er nĂ„ et Ă„r siden jeg skrev dette. Det kunne ikke vĂŠrt mer spot on! Jeg digga sommerferien og friheten med den. Som jeg pleier. Det var litt uvant nĂ„r alle begynte pĂ„ jobb og jeg ikke skulle det, men da fylte jeg tiden med Motorfestival Vikersund oppgaver. Null stress. SĂ„ skulle vi dra til USA. Jeg begynte Ă„ glede meg masse! Og grue meg masse! Vi dro fra Norge. Tre dager inn i den 60 dager lange reisen ga jeg opp fĂžrste gangen. Jeg grĂ„t, kasta opp og hata livet. Akkurat som jeg trodde. Jeg kunne ikke vĂŠrt mer sikker pĂ„ at den reisen aldri kom til Ă„ bli en suksess i starten. Men Morten lot meg ikke gi opp. Han hjalp meg Ă„ skvise den bamsen. Sammen tok vi styringa. Vi tok valg som muliggjorde mestring. đ§ž
Jeg lĂŠrte masse om meg selv og mine grenser. Jeg lĂŠrte at jeg er en sta og sterk kvinne. (som er veldig glad for Ă„ ikke mĂ„tte vĂŠre det alene, men er omgitt av herlige folk pĂ„ alle kanter.) Jeg har lĂŠrt Ă„ ta imot hjelp. Jeg har finni ut at jeg er sĂŠr og bruker lang tid pĂ„ Ă„ venne meg til nye ting. Jeg har oppdaget at jeg liker Ă„ gjĂžre nye ting, selv om det skremmer meg Ă„ tenke pĂ„ Ă„ gjĂžre det. For nĂ„r jeg stĂ„r i opplevelsen er det sykt gĂžy Ă„ kjenne pĂ„ fĂžlelsene jeg har. Jeg har ogsĂ„ skjĂžnt at fĂžlelser kan vĂŠre helt greit. Av og til faktisk litt morsommere med fĂžlelser enn uten. OgsĂ„ har jeg oppdaget at for Ă„ fĂžle fĂžlelsene mĂ„ man tĂ„le Ă„ ha alle. Det er ikke farlig Ă„ vĂŠre redd, trist, sint eller sliten. For da kjennes det enda bedre ut nĂ„r jeg er trygg, lykkelig, glad og gira! Om det er en ting jeg setter mer pris pĂ„ Ă„ ha lĂŠrt, sĂ„ er det akkurat det. Jeg har vĂŠrt redd for de vonde fĂžlelsene og unngĂ„tt de sĂ„ godt jeg kan. Resultatet blir jo da at man mister halve fĂžlelseslivet sitt. Og det demper jammen veldig den andre halvdelen. đđ«Łđđ„łđđĄ
SÄ nÄ kjenner jeg pÄ alt og det er greit. For jeg kan nemlig snu tankene mine. Det har tatt meg et Är Ä fÄ til, men jeg er blitt veldig mye bedre til Ä snu negative tanker. Om de er om meg, andre, opplevelser eller fremtiden har ikke noe Ä si. Jeg har jo skjÞnt at jeg er verdifull og fortjener like mye respekt som jeg er villig til Ä gi andre. Og jeg fortjener gode opplevelser og en lykkelig fremtid.
Kort oppsummert: dette Ă„ret har lĂŠrt meg veldig mye! đ€ SĂ„ de neste mĂ„nedene kommer jeg til Ă„ lĂŠre enda mer! Helt garantert! Hovedsaklig fordi jeg har delt alt med deg gjennom denne bloggen. Da har jeg fĂ„tt det litt ut av meg sjĂžl og sett det fra andre sider enn fĂžr. SĂ„ tusen takk for at du har gjort dette med meg! đ§Ą
I tillegg til Ă„ reiser rundt i USA, har jeg startet med noe annet jeg ikke viste at jeg kunne fĂžr jeg startet denne bloggen. Jeg lĂŠrer meg Ă„ lage nettsider đ€ Jeg fikk god hjelp av Mats i MA Media til Ă„ komme i gang med bloggen og sette opp den. Han ga meg en sjanse og jeg tok den! SĂ„ jeg fĂ„r masse hjelp og insane mye ny kunnskap. Pluss at jeg fĂ„r brukt den kreative og effektive hjernen min. Kunne ikke blitt bedre! SĂ„ da er planen for mine hverdager fremover i boks hvertfall! Digger nĂ„r man klarer Ă„ ta mulighetene som kommer. Den hadde jeg aldri tatt hadde det ikke vĂŠrt for denne prosessen og endringen jeg har hatt med denne bloggen. SĂ„ igjen, tusen takk for at du har vĂŠrt med meg pĂ„ denne reisen! đ§Ą
Jeg har ikke tenkt Ă„ gi meg nĂ„ assĂ„. Jeg skal fortsette Ă„ dele hvordan livet pĂ„ Geilo blir. Og hvordan min nye hverdag pĂ„virker angsten jeg er i ferd med Ă„ kue. For det er jeg helt sikker pĂ„ at kommer til Ă„ bli en ny reise. Jeg kommer til Ă„ kjenne pĂ„ ensomhet og usikkerhet. Jeg kommer til Ă„ oppleve utfordringer som gir opp og ned turer. For jeg kommer til Ă„ fortsette Ă„ leve, og det er det livet er. Opp og ned turer. đą
SĂ„ hold gjerne fĂžlge litt til. Og husk at idag er det lov med kake đ, for denne reisen hadde ikke vĂŠrt like fin uten bloggen og tilbakemeldinger fra min heiagjeng! đ«¶đŒ
HIPP HIPP
ă°ïž
HURRA
ă°ïž
HIPP HIPP ă°ïž HURRA ă°ïž
Forresten! Jeg kan melde om at jeg sĂ„ langt har vĂŠrt sĂžt nok til at Morten har holdt ut med galskapen đžđ»
Her er et utvalg av selfier jeg har tatt gjennom dette Ă„ret. Jeg fĂžler at de viser litt hvordan livet har gĂ„tt opp og ned đąđĄ
