Sosial detox

Morten reiste til London med sin søster nylig. Da var jeg hjemme. Alene! Og jeg var arbeidsledig! Så brått fikk jeg kjenne på noen dager uten en plan og uten en mening. Jeg måtte sjøl finne noe å fylle de med. Men det gjorde jeg! Første kvelden var jo Morten hjemme til rett før middag, så den gikk med til TV titting. Tirsdag jobbet jeg med litt diverse forefallent, spiste middag foran tven, mens jeg så på akkurat det jeg ville! Så dro jeg og spilte radiobingo med venninne mine. Perfekt kveld rett og slett. La meg og frøys hele natta! På et tidspunkt tok jeg på meg lange raggsokker! Ukult å sove dårlig pga kulde når man er en prinsesse, som jeg er 👸🏻😇 

Onsdag gikk jeg en tur, ellers var jeg kun ute av huset for å hente Johnayla i barnehagen. Litt tante tid er aldri feil. Late timer foran Tven igjen når hu var i seng. Torsdag kjørte jeg hu i barnehagen. Litt seint siden vi forsov oss… 🙈 Men hu kom frem! Da var det en liten tur innom kontoret og etterhvert butikken. Så hjem og glede meg til Morten kom hjem. Så torsdagen var også ganske rolig.

Det jeg har sett når jeg ser tilbake, er at jeg rett og slett trengte litt alene tid. Litt tid uten andres behov å ta hensyn til. Jeg trengte en sosial detox. 6 måneder med restaurant drift var veldig sosialt. Veldig mye mer sosialt enn jeg hadde vært på lenge. Det var ikke bare noen timer med jobb om dagen, som da jeg jobbet på skolen. Det var mange timer og manges behov. Så når det var over og Morten reiste bort, blei jeg rett og slett en asosial eremitt for noen dager 😅

Men nå har det gått mange dager, faktisk noen uker. Jeg sitter på Geilo og er mer nedstemt, asosial og sliten en jeg har vært på lenge. Angsten er sterkere og jeg er svakere. Så hva har skjedd?? Hvorfor gikk jeg fra å være restaurantsjef, tilbake til å være KokoMiriam? Min teori er at jeg overhode ikke er tilbake til start! Jeg er rett og slett bare sliten. Det trur jeg alle blir innimellom. Jeg tror jeg har ignorert kroppens signaler for mye. Jeg har vært høy på mestringsfølelse og jaktet den mer og mer. Kommet høyere og høyere, men jeg har glemt å sjekke innom meg selv. Glemt å sjekke om jeg er klar for høyere. Kanskje jeg ikke hadde pakket riktig for noen av de toppturene jeg tok. Kanskje alt må skje i en form for balanse. Nå har jeg vært for ivrig og ikke lyttet godt nok. Jeg har derfor kommet ut av balanse. Det har gjort at jeg nå har gått med en hodepine i 6 uker. Den er ikke farlig egentlig. Selv om jeg selvfølgelig er livredd for svulster, kroniske sykdommer og annen skumliteter! Det skal utelukkes ja, men det er nok ikke noe verre enn spente muskler som drar i ledd. 

Jeg gjør alle de riktige tingene, men gjør jeg de helhjertet? Går jeg like all in for min egen helse som jeg gjorde for jobben min? Nope!! Så nå når jeg er kommet til Geilo, og vi skal tilbringe sesongen hovedsaklig her oppe er det på tide å ta tak! Jeg trenger en skikkelig sosial detox. Ikke en sånn liten timeout. En ordentlig -komme i kontakt med meg sjøl igjen, uten innspill fra alle andre kanter- detox! Jeg skal gi meg selv turer i fjelluft. Her kan jeg gå uten å møte på noen som vil snakke eller være omgitt av alle mulig innrykk. Jeg skal sitte å skrive med musikk på øra uten at noen ringer på døra, eller kommer inn på kontoret. Jeg skal rett og slett sette meg selv litt først. 

Før pleide jeg å synes det var skummelt. Hva om folk synes jeg er rar eller slutter å like meg? Nå tenker jeg: de som ikke skjønner meg, finner sikkert noen andre de skjønner bedre. Dette jeg gjør nå handler ikke om noen andre. Det er ikke noen andre som har gjort noe feil eller pålagt meg noe jeg ikke tåler. Dette er noe jeg gjør for meg, fordi jeg har behov for å regulere inntrykk og belastningen litt. Jeg må finne min balanse igjen. Komme meg opp i vater. Geilo er perfekt for det! Så nå blir det litt fokus på meg selv. Med litt detox og heller bruke energi på sosialt som kun gir påfyll. 

Så håper jeg det fikser hodepinen og at tester ikke viser skumliteter. For det orker jeg ikke faktisk! Fokuset mitt fremover skal være å gi meg selv oppmuntring og lære meg selv å tro på det. Det virker litt som at jeg har blitt rå god på å få til ting! Men bare så lenge det er noen andre som forteller meg at det jeg gjør er rå bra! Ikke fordi jeg selv føler at det er det. Så jeg skal koble ut omverden litt igjen, som jeg gjorde etter USA turen vår, og finne meg selv. Så skal jeg lære meg selv at hvis jeg sier: «Drit bra jobba, Miriam!» Så er det faktisk nok! Jeg trenger ikke få det bekreftet av noen. Jeg veit jo om det er bra eller ikke like godt som andre. Jeg veit det kanskje noen ganger bedre også. For jeg veit hva det faktisk krevde av meg. Så nå blir det noen uker med mindre innspill, meninger, ros og skryt fra utsiden. Mer innspill, meninger, ros og skryt fra meg selv! Det får jeg nok til!! Trur jeg 😅 

Første punkt: bestemme meg for at jeg er verdt å gi tid, hvile og egentid. Det er ikke egoistisk. Det er omsorg til meg selv! Dette skal jeg skrive på flere lapper og henge på forskjellige steder i huset. Og flytte de når de blir vaner. Tror jeg begynner med tre stk. En på speilet på badet for når jeg pusser tenner, en på bordet ved sofaen (der jeg legger telefonen nemlig) og en på utgangsdøra. Det burde være en god start.

Kos dere i førjulstiden og stress ned!! Jula kommer uansett 😅