Nærhet!

Er ikke det digg?! Å få en klem eller ligge inntil noen du liker. Holde hender eller få en støttende hånd på skulder´n eller ryggen. Det er det mest betryggende jeg veit om. Bortsett fra når det er det absolutt siste jeg ønsker! 

Det er mange grunner til at noen mennesker kvier seg for fysisk kontakt. Jeg tror det som regel er fordi man ikke er vant til det, eller fordi man har opplevd negativ fysisk kontakt. Noen forsker folk har kommet frem til at man trenger denne fysiske kontakten. Små barn som vokser opp uten fysisk kontakt kan ha mindre empati og dårligere sosiale evner. Voksne som ikke har den, er mer engstelig og mer utsatt for depresjoner. Dette er noen av tingene man kan lese på nett hvertfall. 

En god klem fra en god venn kan fikse det meste 🤩

Jeg er ikke en klemmer. Jeg er ikke super klengete og har ikke et stort behov for fysisk kontakt. MEN! Jeg liker det allikevel. Det må bare være med de rette folka. En klem fra Sebastian er det koseligste jeg veit om! Å ligge ved siden av han på sofaen er skikkelig koselig. Når Morten holder rundt meg, kjenner jeg at jeg slapper av med en gang. En hånd fra han som diskre minner meg på at jeg ikke er aleine, har fått meg gjennom mange vanskelige situasjoner. Så jeg liker fysisk kontakt. Men jeg klemmer ikke hvem som helst. Og jeg liker det ikke når som helst!

En opplevelse som nylig fikk meg til å tenke på akkurat dette var når Morten hadde en ulykke på jobben. Han kjørte scooter opp for å sjekke skiheisen. Noe vi gjør hver morgen. Men denne morgenen var det veldig isete. Jeg ser han begynner å kjøre ned igjen. Så ser jeg han falle av scooteren som gjør et kast til siden. De sklir side om side nedover. Dytter borti hverandre mens de seiler nedover den isete slalombakken. Rett mot tråkkemaskinen på vei opp. Jeg er skikkelig redd! Heldigvis svinger de begge bort fra tråkkern og etterhvert stopper de begge to. Jeg begynner å løpe oppover. Trenger å se Morten i øynene for å være sikker på at det har gått bra. Når jeg kommer frem og får blikk kontakt blir jeg roligere. Vilt andpusten vel å merke, men roligere. Vi klemmer en lang og god klem. Med litt diskre trykking og klemming fra min side. Vil være sikker på at alt fortsatt henger sammen. Det gjør det. Jeg puster lettet ut. Det kunne gått så sjukt mye verre!! Vi tomler oss ned bakken. Jeg begynner å plukke deler, skru av tenningen osv. For her kommer forskjellene på Morten (fysisk) og meg (ikke så fysisk) inn. Jeg har fått dekt mitt fysiske behov. Nå må jeg få ut adrenalin og sortere hjernen min. Da passer det ikke å være fysisk. Jeg rydder ute og får opp sikkerhetsgjerder. Fullfører sikkerhetssjekken og får heisen i gang med kun 5 minutter forsinkelse. Jeg er svett, pulsen dunker, tankene er fokusert. Akkurat det jeg trenger. Morten snakker med de andre som har kommet for å sjekke han og fikse scootern. Han trenger å klemme litt og bli tatt vare på. Jeg trenger plass og tid. Vi veit dette om hverandre, så vi gir og tar litt av og på gjennom dagen. Vi får det til å funke.

Dette fikk meg til å tenke på de som ikke har skjønt det samme som vi har. De som føler seg avvist når noen ikke vil ha fysisk kontakt akkurat da, men som 4 timer senere vil ligge helt oppå deg som en katt. Det må jo være forvirrende. Og for de som opplever det selv. At de svinger mellom å trenge avstand og å trenge nærhet. Det er ikke lett! Nærhet og fysisk kontakt er jo en av de tingene de fleste mennesker er enig om at er viktig for mennesker. Men å huske at vi alle har forskjellige behov for denne nærheten og fysiske kontakten er viktig. Kanskje det å spørre om en klem burde være mer vanlig. Kanskje det å avslå en klem burde være mer akseptert. Kanskje det å snakke om behovet sitt for nærhet med sine nærmeste er en god ide. 

Jeg veit hvertfall at mitt behov for nærhet svinger like ofte som en huske i en barnehage. Morten har bare lært seg å henge med så godt han kan 😅 Tålmodigheten til den mannen er utrolig!

Så om du ikke liker å klemme, om du elsker å klemme, trives tett på masse folk eller liker deg litt for deg selv, så husk at du er fantastisk!  

Og at det å se positivt på ting kan gjøre livet ditt like fantastisk som deg! 🤩

Forrige
Forrige

Lever Livet!!

Neste
Neste

Valgte jeg riktig?