KokoMiriams angst tips
Jeg lagde meg en hverdag som funka for vår lille familie. Det er ikke dermed sagt at det funker for alle, men det kan funke for noen. Og det kan hende det letter livet til noen uten angst også. For det er jo sånn at alle mennesker synes noen ting er ubehagelige. Og selv om angst er bekymring og frykt for noe som ikke nødvendigvis er en reel fare, kan kanskje noen av tipsene hjelpe i andre situasjoner også. Som hvis du ikke liker mørket, men må gå ned en mørk gang fordi lysbryteren er i andre enden. Eller du skal krysse en bro du ikke føler deg helt trygg på.
For en gangs skyld er det Morten som er redd!
Jeg pleier hvert fall alltid sørge for at jeg er så forberedt jeg kan være. Evt gjøre litt undersøkelser i forkant. Når blei broen bygget og av hva? Så pleier jeg fortelle meg selv grunner til at dette ikke er farlig. Det er jo gangen i mitt eget hus. Det er ingenting som kan skade meg der. Så lenge jeg husker den sekken til høyre ved døra og ikke river ned bildet på veggen. Jeg kan også gjøre beroligende ting hvis det er noe jeg skal gjøre over lenger tid. Feks noen timer. Da kan jeg tappe fingertuppene mot hverandre, jeg kan lytte til musikk, jeg kan puste i firkant eller jeg kan løse praktiske oppgaver. For meg er det en av de beste tingene jeg kan gjøre hvis jeg skal på noe som varer lenge. Er utfordringen å være i en stor forsamling så kan jeg løse suduko på telefonen feks. Er det i en stor middag kan jeg gjøre matte oppgaver i hodet. Skal jeg på et event som Morten har ansvar for, gir han meg en konkret praktisk oppgave. Feks sørge for at lyden er riktig, kaffen er traktet eller VIP avdelingen er ivaretatt. Da klarer ikke hjernen min løpe løpsk med vonde tanker. Den er for opptatt av oppgavene.
Det er også mye å ta hensyn til rundt plassering i rommet. Hvis jeg skal på show prøver jeg alltid å bestille billetter med tildelt plass. Eller få reserverte plasser (fordi jeg er sykt heldig og bortskjemt.) Da veit jeg hvor jeg skal sitte og hvordan det er rundt meg. Jeg foretrekker i nærheten av en dør og helst ytterst på en rad. Er vi et sted å spiser, så setter jeg meg gjerne med ryggen mot veggen og har mest oversikt over rommet. Men det har jeg inntrykk av at alle foretrekker egentlig. Det værste jeg veit er selskaper hvor jeg blir delt fra min trygghet (et menneske jeg stoler på). Igjen så er jeg så heldig at mine venner veit dette og tar hensyn til det. Uten at det føles flaut eller ubehagelig. Jeg har vært ærlig om det og det respekterer folk. Så jeg får ofte kremplassen, som den bortskjemte prinsessen jeg er.
Stopp også tanker som går i loop så fort som mulig. Du løser lite ved å repetere alt, hele tiden. Det blir du bare sliten av. Så dropp det. (Jeg veit! Det er ikke så lett, men prøv)
Oppsummert:
Møt forberedt til det du kan.
Betrygg deg selv om nødvendig.
Ha en beroligende øvelse klar. Hjernen klarer ikke være unødvendig redd og praktisk på samme tid.
Plasser deg et sted du føler deg trygg, eller si ifra at du får det lettere hvis du får sitte sånn og sånn.
Sist, men ikke minst. Vær ærlig med de rundt deg! De ønsker som regel å hjelpe.
Til slutt kan jeg anbefale å ta en pause for å nullstill nervesystemet, hvis det er mulig. Jeg gjør det ved å legge beina opp langs veggen. Men det kan også gjøres ved å bare ligge flatt.
Jeg lærte forresten nylig en øvelse som ingen ser at du gjør hvis ikke de ser godt etter. Det er at du veksler mellom å fokusere på en gjenstand ganske nærme (ca. 60 cm) og en lengre unna (ca. 4 m). Da stimulerer du vagus nerven, som er en viktig nerve og styrer masse. Blant annet evnen til å roe ned. Bremse stress. Så den nerven liker jeg godt. Den er det greit å vite hvordan man får med på laget. Den liker også godt når man puster med magen. Sånn ordentlig, som vi kvinner ikke gjør fordi da ser man jo at vi har mage! Uff og huff!
Men nå skriver jeg meg litt bort. Google vagus nerven om du vil vite mer.
Håper det var noe nyttig. Jeg har skrevet dette like mye for meg selv til Den store USA reisen, som for å dele med dere 😇 Viktig å være litt egoistisk innimellom 😅