Morsdagsgaven jeg fikk for noen år siden. Året før fikk jeg en pose godt og blandet. Han kjøpte den med etter han hadde vært på kino. Det er ekte kjærlighet det! 14 år og bruker egne godispenger på gave til mamma.

Hvis alt jeg har gjort har vært med de beste intensjoner, er jeg ikke da en god mor? Jeg mente jo godt. Jeg prøvde mitt beste. Noen sier man kan se hvor god en mor er utifra hvordan barnet deres oppfører seg. Men legger vi ikke da mye på oppdragelse og glemmer biologi, miljø og andre påvirkninger? Er det virkelig sånn at foreldre gjør en dårlig jobb bare fordi deres barn ikke passer i boksen? De kan jo ikke noe for at tankene til deres barnet løper løpsk, eller er tunge og vonde. De kan jo ikke noe for at barnet deres får angst eller ADHD/ADD. Det er ikke alltid det er hvordan foreldrene har oppdratt barnet som avgjør hvordan barnet er. Noen får sine utfordringer fra arv, miljø eller rett og slett kjemiske ubalanser. Og ja, vi foreldre spiller en rolle i det. Men hvordan skal vi foreldre få skivsa ungene nedi den bitte lille boksen et menneske en gang døpte -normal-??

Jeg oppdrar (ja oppdrar i nå tid! Han er bare så vidt voksen) Sebastian på den måten jeg tror vil gjøre han best rustet til å møte verden. Men verden forandrer seg! Hvordan skal jeg holde følge?

Så jeg gjør mitt beste. Jeg er den overbeskyttende, masete mammaen. Hu som vil fikse alle problemer før sin lille engel møter de. Hu som maser om alt fordi hu har masse ønsker og drømmer for sin lille prins. Det er meg!

Men jeg lot min lille røver gjøre ting jeg viste kunne skade han. Jeg nektet han å gjøre ting som sikkert hadde gjort han lykkelig der og da. Jeg straffet han til og med for å gjøre uønskede ting jeg absolutt gjorde i min egen ungdom.

Nå har han blitt en voksne mann som har lært at noen ting må man tenke på to ganger før man gjør. At det er lurt å være sikker og trygg før man hopper i det. Han veit at han kan glede seg over ting som kommer i fremtiden også. Det må ikke alltid være umiddelbar lykke. Han veit at handlinger har konsekvenser og at kommunikasjon er et fantastisk verktøy som kan hjelpe deg i de fleste situasjoner.

Om han gjorde og gjør ting som andre voksne rynket på nesen over? Absolutt! Om jeg blei/blir sett ned på som ung mor? Absolutt! Men jeg veit at min sønn ikke passer i boksen - normal-. Han er nemlig unik! Og jeg er unik! Og verden den forandrer seg konstant! Så jeg mener at foreldre som oppdrar med de beste intensjoner er de beste foreldrene som finnes!

Og mødre er ekstra fantastiske! Vi ofrer det som ofres må for våre små håp som vokser opp til store virkeligheter. Vi elsker jo våre små håpefulle som graver seg inn i hjertene våre og får oss til å gjøre de merkeligste ting. Med de beste intensjoner!

Min lille kongle fylte nylig 18 år. Han er derfor en voksen mann. Men jeg veit at han alltid kommer til å være min lille kongle. Jeg kommer alltid til å ville løse problemene hans før han treffer de og jeg kommer alltid til å håpe og drømme på hans vegne. Å være mamma er noe av det beste jeg veit! Det er også noe av det mest angstfylte jeg har opplevd. Jeg var ung når jeg fikk mitt første barn. Og med det kommer en fryktløshet som ikke eldre mødre har. Jeg var ung og kreativ, så det meste løste seg og var moro. Når jeg blei gravid for andre gang var jeg 30 år og livredd for hva foreldrerollen skulle bringe av utfordringer og frykt. Jeg fikk ikke svaret på det, da den største frykten inntraff og vår lille engel døde før han fikk puste inn vår kjærlighet. Men jeg veit med sikkerhet at jeg hadde vært enda mer overbeskyttende og sikkert gjort enda flere feil med han enn første mann. Alt med de beste intensjoner!

Så vi feirer mødre med den største hurra idag!! For det er jammen en helt unik rolle å ha og en skremmende glede å oppleve!

Hurra for alle unike mammaer med de beste intensjoner!!

Jada! Pappaer ofrer og er unike de også, men idag er det morsdag 😇

Hva er en god mor?

Oppdatering!!

I dag starter alvoret!