En sesong er snart over

Jeg hadde store planer om å bare pleie meg selv og nyte rolige dager med frisk fjelluft og lange turer. Sånn blei det ikke helt da 😅 Tilkallings jobben blei fast og fritiden fylt med alle mulige prosjekter. Det har vært turer hjem så fort det var fridager fra heisen. Ekstra vakter i andre heiser og klatretrening blei også mulig, så da gjorde jeg jo det også. Dager på sofan med skriving av blogginnlegg og tv titting blei det heller lite av. Jeg lærte meg nye ting og fikk testet leder egenskapene mine med RAW Air fra nyttår til mars. Innimellom der publiserte jeg nettsiden, teatro.no ,  jeg har laget sammen med Morten og Sturla. Her skal vi blant annet formidle foredragsholdere og kanskje noen bruker oss til event også 🤞🏼At den blei publisert og fikk både konto på Instagram og Facebook ga ikke mer fritid for å si det sånn. Men fy fillern så innmari gøy 🥳

Jeg bruker hue masse, og lærer noe nytt titt og ofte. I tillegg lærer jeg mye om forskjellig typer stress. Det er jo ikke alt stress som er negativt. Og det er jo ikke alt stress som føles som stress. Feks kan jeg stresse over at vi må ha ting klart før vi starter. Da bruker jeg masse tid på å prøve å kontrollere situasjon gjennom planlegging. Men nå har jeg skjønt at jeg kun kan bestemme over meg selv. Jeg kan ikke bestemme at folk skal ha tid til å gjøre det jeg vil, når jeg vil. Jeg må tilpasse meg. Det kan gi meg sjukt mye negativt stress. Så der må jeg bli flinkere. Jeg kan også stresse masse for å huske alt som skal gjøres før vi flytter til Åndalsnes. Men det er jo gøy stress. Det er stress som kiler litt i magen. 

Utrolig vakkert sted!!

Ja, Åndalsnes dere! Sommerjobb som opplevelsesguider for Norwegian Travel. Vi skal kjøre gondol, tog og buss. Vi skal gå på topper og vi skal gå opp til topper. Vi har til og med vurdert å kjøpe oss sykler for å se enda mer av området. Hvem har vi blitt??! Det er helt sjukt. Jeg er stressa, men ikke egentlig, men litt kanskje, uansett, det jeg stresser over er at vi ikke har et sted å bo der ennå! Så nå driver vi å pakker med oss ting fra Geilo, så vi skal ha litt ting til det stedet vi skal bo der. Men vi veit ikke hva vi trenger da! Så jeg pakker med alt mulig, og skriv lister med masse forskjellig vi kan komme til å trenge. Kanskje 😅 Vi skal ha med dyner og puter så klart. Regntøy, for vi har skjønt at det ikke alltid er knall være der. Shorts, fordi det kan jo være det er annerledes i år. Vi må ta med matbokser og drikkeflasker, tursekker, apple tv, airfryer, kaffemaskinen min må med. Kurv til toalettsaker og pledd. Det er jo ikke sikkert det er så mye hyller på badet og det høres jo ut som det kommer til å være mye kalde dager. Da må jeg jo ha pledd på sofan! 

Det høres ut som vi skal bo i ødemarken uten tilgang til butikker og aldri skal hjemom. Det er jo helt feil. De har til og med et kjøpesenter i Åndalsnes! Så alt vi mangler, kan vi kjøpe eller ta med en gang vi er hjemom. Det er bare det at hjernen min ikke helt kan stole på det. Det er jo usikkert, uprøvd og jeg har ingen erfaring å basere dette på. Så da er det like greit å la hjernen kose seg med lister og planer. Jeg tror jeg bare er sånn. Og jeg tror jeg har kommet frem til at det er greit. Det skader ingen, og det hemmer meg ikke. Hadde vi hatt kortere tid hadde det ikke vært sånn. Kanskje det er sånn jeg gleder meg? Kanskje det ikke er stress, men gleding? Det perspektivet skal jeg prøve ut! Jeg gleder med hvertfall masse masse! Selv om det blir regn og pledd vær mesteparten av tiden. Jeg er vanntett jeg. Bare håret som kruser seg litt ekstra, men det får gå 🐑

Ellers skal sommern gå med til å lære meg å formidle. At vi søkte på jobb som servitører, men endte opp som guider tror jeg er universet som dytter meg litt. For en stund siden skrev jeg nemlig et foredrag om hvordan jeg sto i angsten og kom meg ut av hullet jeg levde i. Det er egentlig bare en oppsummering av det dere som leser bloggen har sett meg klare. Jeg fikk nemlig flere tilbakemeldinger om at jeg burde gjøre det. Fortelle hva jeg gjorde og hjelpe andre som ønsker å gjøre det samme. Selv har jeg ikke helt trua på at det er noe jeg burde gjøre, men jeg har jo lært at jeg adri skal si aldri! Så jeg skrev det, viste det til Sturla og fikk positiv reaksjon fra han også. Ideen er at han, jeg og delvis Morten skal prate oss gjennom det på en scene. For at jeg bare tusler ut på scenen alene og begynner å skravle er så langt utenfor noe jeg kan se meg selv gjøre at det er bare tullete å ha som mål akkurat nå. Men at jeg kan svare på spørsmål og dele tanker med Sturla er ikke så galskap å se for meg. Tror jeg… uansett er det, som dere skjønner nå, helt perfekt å få jobb som guide! Det er en måte å se om jeg klarer å lære et manus, holde meg til det, tilpasse meg ved behov og holde det interresant for folka som hører på. Livet er rart noen ganger 🤓 

Ugh, nå blei jeg litt uvel av tanken. Jeg har ikke delt dette med så mange ennå. Jeg har mest prøvd å finne folk som støtter min mening om at det er galskap! Men nå er det der ute i universet, og sjansen for at det blir virkelighet er større. Det er stress det!! 😳

For noen fantastiske måneder det har vært å jobbe i SkiGeilo!!

Vi får se hva livet finner på!! Nå har vi 2 dager igjen med jobb i heisen, så er det bare å pakke de siste tinga og snu snuta hjemover. Sesongen på Geilo er over for nå. For en opplevelse!! Kanskje vi gjør det igjen neste vinter. 😊🤞🏼

Nyt påsken og fyll dagene med oppturer 🐣☀️

Dagens opptur for min del 😍